Solheim Cup 2013 ble arrangert 16. til 18. august ved Colorado Golf Club. Dette var 13. gang Solheim Cup ble arrangert.

Kapteiner

rediger

Kaptein for USAs lag var Meg Mallon. Hun spilte selv i åtte Solheim Cup-turneringer mellom 1992 og 2005. Med seg som visekapteiner hadde hun Dottie Pepper og Laura Diaz.

Europa

rediger

Europas lagkaptein var Liselotte Neumann, som deltok seks ganger som spiller i Solheim Cup mellom 1990 og 2000. Hennes visekapteiner var Annika Sörenstam og Carin Koch. Sörenstam var også visekaptein i 2011 og deltok som spiller åtte ganger mellom 1994 og 2007. Koch var med fire ganger i perioden 2000 til 2005.

Lagene

rediger

Med alder og posisjon på verdensrankingen ved turneringsstart:

 USA  Europa
Spiller Alder Verdens-
ranking
Tidligere Solheim Cup Tidl. matcher; seire-delt-tap Spiller Alder Verdens-
ranking
Tidligere Solheim Cup Tidl. matcher; seire-delt-tap
  Stacy Lewis 28 2 2011 4; 1-0-3   Suzann Pettersen 32 3 2002, 2003, 2005, 2007, 2009, 2011 25; 12-5-8
  Paula Creamer 27 11 2005, 2007, 2009, 2011 19; 11-5-3   Carlota Ciganda 23 30 Debutant -
  Cristie Kerr 35 12 2002, 2003, 2005, 2007, 2009, 2011 26; 11-3-12   Catriona Matthew 43 8 1998, 2003, 2005, 2007, 2009, 2011 25; 12-6-7
  Angela Stanford 35 16 2003, 2007, 2009, 2011 13; 3-3-7   Caroline Masson 24 58 Debutant -
  Brittany Lincicome 27 38 2007, 2009, 2011 11; 4-1-6   Beatriz Recari 26 20 Debutant -
  Lexi Thompson 18 26 Debutant -   Anna Nordqvist 26 22 2009, 2011 8; 4-0-4
  Jessica Korda 20 28 Debutant -   Karine Icher 34 24 2002 3; 1-0-2
  Brittany Lang 27 50 2009, 2011 7; 2-2-3   Azahara Munoz 25 27 2011 4; 2-1-1
  Lizette Salas 24 17 Debutant -  (*) Caroline Hedwall 24 29 2011 4;2-1-1
  Morgan Pressel 25 41 2007, 2009, 2011 11; 7-2-2  (*) Jodi Ewart Shadoff 25 45 Debutant -
 (*) Gerina Piller 28 55 Debutant -  (*) Giulia Sergas 33 62 Debutant -
 (*) Michelle Wie 23 82 2009, 2011 8; 4-1-3  (*) Charley Hull 17 147 Debutant -
  • (*) Kapteinsvalg


Matchene

rediger

Fredag

rediger

Foursome

USA Resultat Europa
Lewis / Salas 4&2   Hedwall / Nordqvist
Lang / Stanford 2&1   Pettersen / Recari
Pressel / Korda   3&2 Matthew /Ewart Shadoff
Kerr / Creamer 2&1   Munoz / Icher
1 Foursome 3
1 Totalt 3

Fourball

USA Resultat Europa
Lewis /Thompson 1 opp   Pettersen / Ciganda
Stanford / Piller 2 & 1   Hedwall / Masson
Lincicome / Lang   4&3 Nordqvist / Sergas
Wie / Kerr   2&1 Matthew / Hull
2 Fourball 2
3 Totalt 5

Lørdag

rediger

Foursome

USA Resultat Europa
Pressel / Korda 2&1     Nordqvist / Hedwall
Lewis / Creamer   1 opp Munoz / Icher
Lincicome / Salas     Delt Matthew / Masson
Wie / Lang   2&1 Pettersen / Recari
Foursome
Totalt

Fourball

USA Resultat Europa
Creamer / Thompson 2 opp   Ewart Shadoff / Hull
Piller / Stanford 1 opp   Munoz / Ciganda
Wie / Korda 2&1     Hedwall / Masson
Kerr / Pressel 1 opp   Recari / Icher
0 Fourball 4
Totalt 10½

Søndag

rediger

Singler

USA Resultat Europa
Lewis   Delt Nordqvist
Creamer 5&4   Hull
Lang   2&1 Munoz
Pressel 4&2     Ciganda
Wie 1 opp   Hedwall
Piller   Delt Matthew
Salas   Delt Pettersen
Korda   Delt Sergas
Thompson   4&3 Masson
Lincicome 3&2   Ewart Shadoff
Stanford 2&1   Recari
Kerr   Delt Icher
Singler
10 Totalt 18

Ettersom Europa vant turneringen i 2011, ville det holdt med uavgjort resultat 14-14 for å beholde pokalen, mens USAs lag måtte ha poengovertak for å kunne ta tilbake Solheim Cup. Men da Catriona Matthew delte sin singelmatch på siste hull, var det klart at Europa hadde vunnet. Dette var første gang USA tapte turneringen på hjemmebane.

Laguttak

rediger

USAs og Europas lag tas ut etter forskjellige kriterier.

USAs damer kvalifiserte seg gjennom å samle poeng for seire og topp-20-plasseringer på LPGA-touren over en toårsperiode. Kvalifiseringen startet rett etter Solheim Cup i 2011, og varte frem til og med Ricoh Women's British Open i begynnelsen av august 2013. De åtte spillerne med flest poeng etter kvalifiseringsperioden var direktekvalifiserte. Deretter fulgte to spillere som ble tatt ut på grunnlag av plassering på verdensrankingen. I tillegg hadde lagkapteinen to wild cards, spillere som ikke var direktekvalifisert, men som hun ønsket å ha med på grunn av erfaring eller god form, som hun annonserte 4. august.

Det europeiske laget består av de fire øverste på poenglisten til LET, deretter de fire beste fra verdensrankingen. Utover disse hadde kapteinen fire «captain's picks» hun valgte ut blant dem som ikke var kvalifisert ut ifra de nevnte kriteriene.

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata