Sola ruinkirke
Sola ruinkirke, også omtalt som Sola gamle kirke, ligger i Sola kommune Rogaland. Den ble bygd rundt 1150 i stein.[trenger referanse] Den var i bruk frem til 1842, da den begynte å forfalle.
Sola ruinkirke | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Sted | Sola | ||
Kart | |||
Sola ruinkirke 58°53′28″N 5°36′41″Ø | |||
Middelalderen
redigerEldste omtale av kirken på Sola er i 1273 (på latin som: ecclesiam de Sola).[1] Den ble reist i stein rundt 1140 med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor som trolig hadde steinhvelv, samt et tårn i vest. Det er usikkert hvorvidt det har vært en sørportal i koret. Kirken hadde en overetasje med oppgang trolig fra tårnet.
I 1273 ga biskopen Torgils i Stavanger, kirken med inntekter til korbrødrene i Domkirken.[2]
Ca. 1620 var Håland hovedkirke med annekser på Sola og Tjora.[trenger referanse]
Nyere historie
redigerKunstmaleren Johan Bennetter kjøpte kirkeruinen i 1871, og bygde den om til privatbolig med atelier. I 1907 flyttet familien Bennetter ut i et nytt hus som ble bygd i hagen, rett sør for kirken. Kjelleren fra dette huset er bevart som en steinsatt fordypning sørvest for kirkeruinen. Etter 1940 overtok tyskerne Sola flyplass som en av de viktigste basene i Norge. Man fant da ut at kirkeruinen kunne nyttes av de allierte som innflyvningsmål for angrep på flyplassen. Den ble derfor revet allerede i 1940. Da ble bygningsrestene etter kirken liggende som en stor steinhaug. Heldigvis markerte tyskerne hver stein, og hvor de hadde stått.
I 1982 begynte Riksantikvaren i samarbeid med Sola kommune et opprydnings- og restaureringsarbeid. Dette ble avsluttet med en arkeologisk utgraving av kirkeruinen i 1986.[trenger referanse] Arbeidet med å restaurere kirken ble fullført i perioden fra 1992 til 1995, etter en arkitektkonkurranse. Louis Kloster var ansvarlig arkitekt for gjenoppbygging og rehabilitering.[3]
Fra kirken er det bevart en likkiste av kleberstein fra middelalderen. Den er nå en del av samlingene ved Bergen museum.[trenger referanse]
Hvert år deler ordfører eller varaordfører i Sola kommune ut Menneskerettighetsprisen for Nordjæren-regionen i kirken, vanligvis på FN-dagen den 24. oktober.
Kirkegården
redigerI 1894 ble skjelettfunn både fra middelalder og nyere tid flyttet på kirkegården uten dokumentasjon. Mens i 1990-årene ble de behandlet helt annerledes. Alle graver og skjeletter ble utgravd, dokumentert, undersøkt, analysert, registrert og magasinert i henhold til vanlig fremgangsmåte for automatisk fredete funn.[4] [5]
Erling Skjalgssons kirke?
redigerDet er godt mulig at det her har ligget en tidligere stavkirke i tre, som har vært bygget av Erling Skjalgsson i tilknytning til hans gård på «Kirke-Sola».[trenger referanse] Plasseringen av kirken midt på Sola med utsikt mot Solastranden, havet, Rott og mot Hafrsfjord gjør dette til et naturlig sted å ha en hovedgård.[trenger referanse]
I dag står det en stor bautastein som minnesmerke for Erling Skjalgsson like utenfor ruinkirken.
Referanser
rediger- ^ Diplomatarium Norwegicum DN II nummer 15 - https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=1138&s=n&str=
- ^ Diplomatarium Norwegicum DN II nummer 15 - https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=1138&s=n&str=
- ^ Koch, Fredrik (31. januar 2013). «Erling Garpestad er død». Stavanger Aftenblad.
- ^ Sellevold, Berit J. "Om retningslinjer for håndtering og forvaltning av skjelett-og gravfunn fra nyere tid. Rapport til Riksantikvaren." (2009) - https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/bitstream/handle/11250/176258/Graver_skjeletter_NIKURapportArkeologiske_7_2006.pdf?sequence=1
- ^ Hommedal, A. T. and B. J. Sellevold 1999: 'Skal førast til kyrkja og gravast i heilag jord' - Om gravene og skjelettfunna frå mellomalderkyrkja på Sola. Frå Haug ok Heidni 2/1999, side 10-15
Eksterne lenker
rediger- (no) «Sola ruinkirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- (no) «Sola ruinkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Fornminner.no