Sogneselskap
Sogneselskap kan sies å være en forløper for lokalt selvstyre. Men bildet er ikke ukomplisert; fortellinga om de norske sogneselskapene er en innholdsrik historie.
Fase 1 rediger
Sentralt i de norske sogneselskapenes tidlige fase står Christiania-kjøpmannen John Collett (1758–1810) og opplysnings-teologen Fredrik Julius Bech (1758–1822). Førstnevnte tok initiativ til Norges første sogneselskap, «Aggers Sogns Vel» (Akers sogneselskap) som ble stifta i 1807. Året etter ble Asker Sogns Vel stifta. Selskapet for Norges Vel ble stifta i 1809 etter initiativ fra Bech, og tenkt nærmest som et slags overordnende og landsomfattende sogneselskap, uten at det ser ut til at denne fikk nevneverdig innflytelse på de lokale sogneselskapene. I denne tidlige fasen var sogneselskapene stort sett initiert (og drevet) av folk fra den gamle embetsmannsstanden. I 1814 var det blitt 66 aktive sogneselskap rundt om i landet, der 65 var embetsmannsstyrt. Fattigfolk og husmenn ble holdt effektivt ute gjennom medlemskontigenten, samtidig var det en mulighet for folk fra den nye middelklassen å erverve seg medbestemmelsesrett i lokale forhold.
Fase 2 rediger
På 1820-tallet, gikk mange av de gamle selskapene i dvale eller oppløsning. Dette hadde bl.a. sammenheng med opposisjon mot embetsmannsveldet. Til gjengjeld dukker det opp nye sogneselskaper initiert og drevet av folk fra bondestanden. Rakkestad Sogneselskap stifta i 1823 var et slikt.
Fase 3 rediger
I 1829 initierte Henrik Wergeland sitt første sogneselskap, og han starta flere utover på 1830-tallet. Han hadde store visjoner, og så biblioteker og leseforeninger som grunnleggende.
Litteratur rediger
- Hofstad, Marius Bjørnson: De norske Sogneselskap og deres rolle i folkeopplysningen på 1800-tallet[død lenke]. I Byminner nr.4-2007, s.12-25