Sofia Panina
Sofia Vladimirovna Panina (født 23. august 1871 i Moskva, død 17. juni 1956 i New York City) var en russisk politiker tilknyttet kadettpartiet.
| Sofia Panina | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. aug. 1871[1] Moskva | ||
| Død | 13. juni 1956[1] (84 år) New York | ||
| Beskjeftigelse | Assistant Secretary, politiker | ||
| Ektefelle | Alexandre Polovtsoff fils | ||
| Far | Vladimir Viktorovitsj Panin | ||
| Mor | Anastasija Sergejevna Maltsova | ||
| Parti | Kadettpartiet | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Novo-Diveevo Russian Orthodox Cemetery | ||
Etter universitetsstudier i St. Petersburg begynte hun å frekventere intellektuelle opposisjonskretser i hovedstaden.
Panina var sønnedatter av justisminister greve Viktor Panin. Hun var svært velstående, og hadde mange eiendommer i Moskva, guvernementene Smolensk og Voronezj, og et palass i Gaspra på Krim, der hun blant annet omgikkes Leo Tolstoj.[trenger referanse] Hun brukte sine tilganger til omfattende filantropisk virksomhet.[trenger referanse]
Hun var i 1917 viseminister for velferd og utdannelse i Russlands provisoriske regjering ledet av Aleksandr Kerenskij, og med det var hun både Russlands og Europas første kvinnelige minister.[trenger referanse]
Etter oktoberrevolusjonen ble hun arrestert i sitt hjem den 28. november, med Fjodor Kokosjkin, Andrej Ivanovitsj Sjingarev og prins Pavel Dolgorukov. De hadde planlagt en antibolsjevikisk demonstrasjon til neste dag. Så ble Sofia Panina stilt for retten av revolusjonstribunalet for Petrograd-sovjetet den 10. desember 1917. Dette var den første politiske skueprosess overhodet under det nye bolsjevikiske styre. Hun ble anklaget for å ha underslått 93.000 rubler fra undervisningsministeriet, noe hun benektet. Rettssaken gikk ikke som smurt.[trenger referanse] Blant annet uttrykte noen av dommerne at de ikke trodde på hennes skyld. Tribunalet fant henne likevel skyldig i «opposisjon mot folkets myndighet» og bestemte at hun skulle «returnere» pengene til undervisningskommissariatet. I lys av hennes tidligere mange velgjerninger ble straffen ikke mer enn offentlig irettesettelse. Etter rettssaken nektet hun å overlevere noen penger, og ble ført tilbake til fengselet der hun forble inntil hennes venner hadde betalt de 93.000 rubler.[trenger referanse]
I 1920 utvandret hun til Frankrike. Ved utbruddet av annen verdenskrig reiste hun til Sveits, og derfra til USA.