Slaveriet på Brattøra
Slaveriet på Brattøra i Trondheim ble oppført i 1780-årene og fredet i 1941. Bygningen kalles også Brattørvakta, og var i sin tid et av byens få murhus. Slaveriet var straffearbeidsanstalt opprettet i tilknytting til Trondheim festning.
| Slaveriet på Brattøra | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Trondheim | ||
| Formål | Trondhjems Sjøfartsmuseum | ||
| Kart | |||
 Slaveriet på Brattøra 63°26′04″N 10°24′19″Ø | |||
Med sitt framtrukne, søylebårne tak er den karakteristisk for tidens militærarkitektur. Opprinnelig hadde bygningen i 1. etasje en forstue med kamin, en offisers- og soldatstue forbundet med et lite kammers, samt forhørssal. I 2. etasje fantes sykestue for slavene, et rom for forbryterne, et arrestlokale, to slaveværelser og en liten kasjott, trolig for isoleringsfanger.
Slaveriet ble nedlagt som selvstendig institusjon i 1879, og fangene ble da overført til Tukthuset i Trondheim. Til hovedvakten på Brattøra var det i 1815 tilknyttet en offiser, en underoffiser, 18 soldater og to militære musikanter. Tollvesenet overtok bygningen i 1847, og under difteriepidemien i 1889 brukte Trondheim kommune stedet som isoleringslasarett. Deretter fungerte huset som lager og forfalt mer og mer, før det i 1971 ble tatt i bruk som Trondhjems Sjøfartsmuseum. Bygningen eies av Trondheimsfjorden Interkommunale Havn.
-
Brattørkaia ca. 1880. Bak sees så vidt Tollboden (i drift 1729-1910), samt havnekontoret (nå lokale for krigsseilerne), Slaveriet (nå sjøfartsmuseum), Brattørbrua og Lusparken. Trafikken i elvehavnen på Brattøra var av anselig omfang. -
«Fjordgate 6, Slaveriet, Sør-Trøndelag. I bakgrunnen Tavern.» -
Slaveriet
.jpg)
Eksterne lenker rediger
- (no) «Slaveriet på Brattøra». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.