Slantsy
Slantsy (russisk: Сла́нцы) er en by i Leningrad oblast i Russland. Den ligger langs elva Pljussa, nær grensa til Estland, 192 km vest for St. Petersburg. Innbyggertall: 36 400 (estimat 2005), 37 371 (folketelling 2002); 43 087 (folketelling 1989).[trenger referanse]
Slantsy | |||
---|---|---|---|
Land | Russland | ||
Grunnlagt | 1934 | ||
Postnummer | 188560–188565 | ||
Retningsnummer | 81374 | ||
Areal | 36 km² | ||
Befolkning | 6 700 (1935) | ||
Bef.tetthet | 186,11 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 40 meter | ||
Nettside | slanmo | ||
Slantsy 59°07′04″N 28°05′17″Ø | |||
Byens grunnlegger var Sergej Kirov og han lot byggingen begynne 9. april 1930. Den ble offisielt grunnlagt i 1934. Bystatus ble innvilget i 1949.
Under andre verdenskrig var Slantsy okkupert av det tyske Wehrmacht fra juli 1941 til februar 1944, som ledd i beleiringen av Leningrad. Produksjonsanleggene for skifer ble da ødelagt, og det tok tid å kommer i gang igjen etterpå. Etter krigen ble det holdt tyske krigsfanger her (krigsfangeleir 322).[1]
Byens navn er det russiske ordet for oljeskifer.[trenger referanse] Byen var bygd opp på grunnlag av skifergruvene, noe som også gjenspeiles i byens våpenskjold. Det resulterende drivstoffet ble blant annet brukt til å lyse opp gatene i St. Petersburg på 1800-tallet. Gruvene er nå stort sett stengt, på grunn av minkende lokal etterspørsel og uenighet over kontrakter med Estland. Dette har medført svært høy lokal arbeidsløshet. I tillegg representerer de nedlagte gruvene en alvorlig økologisk trussel mot vannforsyningene i området.
Referanser
rediger- ^ Erich Maschke (utg.): Zur Geschichte der deutschen Kriegsgefangenen des Zweiten Weltkrieges. Verlag Ernst und Werner Gieseking, Bielefeld 1962–1977.
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Slantsy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons