Slaget ved Söderköping

Slaget ved Söderköping i april 1318 under Krigen mot Birger Magnusson er oppgjøret om herredømmet over Sverige mellom den svenske kongen Birger Magnusson og koalisjonen av stormennene som hadde reist seg i opprør på vegne av hertugene.

Etter seieren i Slaget ved Karlebylånga fortsatte den kongelige hæren som bestod for det meste av danske hjelpestyrker videre mot Linköping og Skänninge for å unnsette festningen Nyköping som hadde blitt beleiret av opprørerne.

Den danske adelsmannen Knut Prose av Halland som hadde sluttet seg til de svenske opprørerne, ledet en hær til Söderköping der han fant den kongelige hæren. Detaljene om dette viktige slaget er ikke kjent, men kong Birger led et katastrofalt nederlag og overgav restene av hæren for så å begi seg til Gotland og senere til Danmark. De danske hjelpestyrkene på egne hånd hadde brutt med kongen og dratt vekk hjemover.

Med dette hadde svenskekongen blitt jaget bort fra riket der bare to festninger under hans mennene var tilbake. I sommeren sendte han ut to unnsetningsekspedisjoner med flåteavdelinger til Stegeborg som holdes av prins Magnus Birgersson, men de ble stoppet av de svenske opprørsstyrkene. Ved det siste forsøket ble den svenske drotsen Johan von Brunkow Brunke tatt til fange av stormennene som hadde ikke glemt hans rolle i Nyköpings gjestebud. Brunke ble henrettet med stegl og hjul i Stockhom sammen med flere høyprofilerte fanger i en politisk utrenskning i 1320. (på svensk: blodbad)

Senere måtte garnisonen i Stegeborg går med på overgivelse mot fri marsj med unntak av kongesønnen Magnus Birgersson som ble tatt vekk i fangenskap til Stockholm. Der ble prinsen under et rent mord arrangert av stormennene henrettet i 1320.