Slaget ved Rügen (1864)

Slaget ved Rügen var et sjøslag som ble utkjempet 17. mars 1864 utenfor halvøya Jasmund på den prøyssiske øya Rügen. Slaget var en del av andre slesvigske krig og sto mellom fartøyer fra den danske og den prøyssiske marinen. Dette var det første sjøslaget den prøyssiske marinen deltok i, etter at denne ble etablert i 1848. Det prøyssiske forsøket på å bryte den danske blokaden av Østersjøkysten ble mislykket som følge av dårligere utrustning og manøvreringsfeil.

Slaget ved Rügen
Konflikt: Andre slesvigske krig
Fregatten «Sjælland» (t.h.) i kamp med hjuldamperen «Loreley» og korvett «Nymphe». Maleri av Alex Kircher
Dato 17. mars 1864 Sted Utenfor halvøya Jasmund på Rügen 54°18'N 13°51'Ø Resultat Taktisk dansk seier
Stridende parter
Preussen	Danmark
Kommandanter og ledere
Eduard von Jachmann	Carl Edvard van Dockum
Styrker
Hjuldamperen «Loreley» Korvettene «Nymphe» og «Arcona» Seks kanonbåter	Slagskipet «Skjold» To fregatter
Tap
«Nymphe» ødelagt, 7 døde, 13 sårede	3 døde, 19 sårede

Andre slesvigske krig
Mysunde – Dannevirke – Sankelmark – Rügen – Dybbøl – Fredericia – Helgoland – London-konferansen - Als – Lundby

Bakgrunn

Danske og prøyssiske skip i kamp utenfor Swinemünde

Danmark erklærte 15. mars 1864 en blokade av Preussens kyst. 17. mars samlet fartøyer fra den danske østersjøflåten seg utenfor Rügen med sikte på å blokkere havnen i Swinemünde.

14. mars 1864 beordret kong Vilhelm I sjefen for de prøyssiske fartøyene ved Swinemünde, kaptein Eduard von Jachmann å drive vekk de danske blokadefartøyene, eller og se hvor effektiv en dansk blokade kunne være. Dersom været ble dårlig, eller den danske styrken var overlegen, slukke kamper unngås.

Å bryte den danske blokaden fullstendig var i praksis umulig, da adgangen til verdenshavene via Nordsjøen gikk gjennom Øresund som var under full dansk kontroll.

Kampene

Jachmann var oppmerksom på at hans tre fartøyer var både kvantitativt og kvalitativ underlegen de danske blokadestyrkene. Imidlertid ville han prøve å utnytte sine dampdrevne kanonbåter og ville prøve å få de danske fartøyene til å seile slik at de kom innenfor kanonbåtenes rekkevidde mens de lå stridsklare ved øya Greifswalder Oie utenfor Rügen.

Jachmann seilte derfor mot de danske blokadefartøyene på formiddagen 17. mars 1864 med «Arcona», «Nymphe» og «Loreley», og åpnet ilde kl 14.30. Etter et totimers slag måtte han trekke sørover. Da de prøyssiske fartøyene kunne holde en høyere fart, lyktes Jachmann å komme unna de danske fartøyene. Men hans plan om å lokke de danske fartøyene sørover og innenfor rekkevidden til de prøyssiske kanonbåtenes rekkevidde mislyktes. Imidlertid manøvrerte fartøyene feil, da bare «Loreley» vendte tilbake til kanonbåtene, mens «Arcona» og «Nymphe» seilte mot Swinemünde.

Slaget hadde ingen innvirkning på den danske blokaden, men kan sees som en taktisk dansk triumf siden de prøyssiske fartøyene måtte trekke seg tilbake, og Jachmann ikke lyktes med å ødelegge blokadefartøyene ved hjelp av kanonbåtene. Jachmann ble allikevel etter slaget forfremmet til kontreadmiral.

Litteratur

• Preußische Korvetten gegen dänische Linienschiffe. Das Gefecht gegen das dänische Blockadegeschwader bei Jasmund (17. März 1864), I: Fritz Otto Busch/Gerhard Ramlow: Deutsche Seekriegsgeschichte. Fahrten und Taten in zwei Jahrtausenden, 3. utg., Gütersloh, 1942.
• Hans Auerbach: Preußens Weg zur See. Pommern, die Wiege der Königlich-Preußischen Marine, Berlin 1993, ss. 80–84.
• Heinz Helmert;Hansjürgen Usczek: Preussischdeutsche Kriege von 1864 bis 1871, 6. utg., Berlin-Ost, 1988.
• Neue Preußische Zeitung (Kreuz-Zeitung) dated 19 March 1864, p. 1
• Wolfgang Petter: Deutsche Flottenrüstung von Wallenstein bis Tirpitz, i: Deutsche Militärgeschichte in sechs Bänden 1648-1939, München 1983, bind V, ss. 13–262, her s. 79
• Albert Röhr: Handbuch der deutschen Marinegeschichte, Oldenburg/Hamburg 1963, ss. 50ff.
• Stichwort: Dänisch-Deutscher Krieg 1864, i: Wörterbuch zur deutschen Militärgeschichte, 2 Bde., Berlin-Ost 1985, bind 1, ss. 125–128

Eksterne lenker

• (da) Blokadeudbrud afværget af den danske eskadre, Flådens historie