Slaget ved Montlhery

Slaget ved Montlhery var det endelige "oppgjøret" under de adeliges opprør mot kong Ludvig 11.. som hadde startet reformer i sentralisering av kongestyret gjennom Frankrike som rammer grevene og hertugene som deretter inngikk en koalisjon. Koalisjonen siktet på å bevarer egne føydale eiendommer med deres medbestemmelsesrett, deretter blir den kjent som Ligue du Bien public eller "ligaen for felles eie".

slaget ved Montlhery
Konflikt: Ligue du Bien public ( "Ligaen for felles eie" )
Dato 16. juli 1465 Sted Montlhery sør for Paris Resultat Uavgjort, fransk seier dersom man kom forbi mens opprørerne står på valplassen.
Stridende parter
Kongen av Frankrike	Ligue du Bien public
Kommandanter og ledere
Ludvig 11..	Karl den modige som grev de Charolais.
Styrker
30 000 mann	22 000 mann hvorav 7 000 ryttere
Tap
Ukjent.	Ukjent.

Forspillet

Ludvig 11. trakk seg ved mars 1465 mot sør og former en sterk hær av styrker under greve Gaston de Foix, militsstyrker fra byer og provinser i Languedoc, Normandie, Champagne og Dauphiné så ved sommeren var det 30 000 som marsjere mot opprørernes sentrum, Bourbonnais fra Orléans under Pierre de Breze.

Karl den modige hadde allerede satt seg i bevegelse og med et stort beleiringstren kom han til Paris og begynner å beleirer holdepunktre som kontrollere inngangsveier til hovedstaden, tok den befestede broen på St.Cloud så bare veien mot sør var åpen. Samtidig var en hær på 12 000 bretonere på vei fra Bretagne østover for å forente seg med Karl den modiges hær, i sør hadde grevene av Armagnac, Nemours og Bourbon gikk sammen mens hertug Filip den gode av Burgund rekruttere en stor sveitsiske hær i øst.

Ludvig 11. kunne ikke lot Paris faller til opprørerne og valgt å når fram til Paris ved å slå seg gjennom ringen som Karl den modige hadde opprettholdt. Ved 14. juli 1465 etter tvangsmarsj nådde den kongelige hæren Montlhery der de fant Karl den modige med sin hær på en høyde.

Slaget

Ved kl. 2 om ettermiddag avgjører kongen å angripe- han skulle leder senteret mens Breze leder høyre fløy og greven av Maine leder venstre fløy under ordre til å fulgt etter. Breze angriper og lykkes etter blodige kamper å feide til side styrkene under greven av Saint-pol så man fikk en bresje hvor senteret strømmer inn i slik at opprørernes hær blir presset tilbake på deres venstre flanke, deretter angriper Maine den høyre fløyen av opprørshæren under Karl den modige. Akkurat idet seieren var innenfor rekkevidde for kongen, brøt Maines tropper sammen og flykte forfulgt av burgunderne, tok med seg en tredjedel av den kongelige hæren og nå var situasjonen reversert idet burgunderne svinger om mot Ludvig 11.. med hans senter.

Men Ludvig 11. lykkes å forhindrer panikk i egne rekker og oppildnet til å ytret mer motstand enn før, klart å stopper angrepene og presset tilbake burgunderne slik at et sammenbrudd var unngått. Men nå med færre menn enn opprørerne kunne ikke man håpet å gjentar angrepene idet mørket faller på.

I natten gav kongen ordre om å tente opp mange bål på høydene av Montlhery medregnet i landsbyen for å villeder opprørerne til å tro de skulle står der for gjentakelse av slaget den neste morgen, deretter rykket på veien ved Corbeil mot Paris med restene av sin hær. Da Karl den modige så at de kongelige var dratt vekk, blir han erklært som seierherre ved å står på valplassen, men kongen var kommet til Paris som nå var blitt uinntagelige.

Etterspillet

Ludvig 11.. fant sterk støtte i Paris og deretter hadde sikret seg en uangripelige posisjon hvorfra man kunne forhandler i styrke ovenfor koalisjonen av grevene og hertugene som raskt blir uenig seg mellom om videre handling. Likevel måtte kongen aksepterer flere traktater der man måtte gir rett til sine motstanderne selv om man også lykkes å få handlingsrom for senere innskrenkninger, noe som skulle blir fatal for de adelige spesielt etter Burgund falt sammen ved 1477.