Slaget ved Lade ble utkjempet i 494 f.Kr. mellom jonerne og perserne. Det var kulmineringen i det joniske opprøret.

Slaget ved Lade
Konflikt: Det joniske opprøret og perserkrigene
Dato494 f.Kr.
StedUtenfor Milet, Jonia
37°31'48,839"N 27°16'42,128"Ø
ResultatPersisk seier
Stridende parter
JoniaPersia
Kommandanter og ledere
Dionysios av FokaiaArtafernes
Styrker
353 skip600 skip
Tap
Stort tapstallMindre tapstall
Perserkrigene
EfesosLadeMarathonThermopyleneArtemisionSalamisPlataiaiMykaleEurymedonKypros

Bakgrunn rediger

Det joniske opprøret begynte i 499 f.Kr. da Aristagoras av Milet gjorde opprør mot perserne som hadde erobret området. Aristagoras ba om hjelp fra grekerne på fastlandet og i 498 f.Kr. erobret og brente athenerne Sardis, sentrum for den lokale persiske styresmakten. Perserne svarte med et marineangrep i 494.

Slaget rediger

Den persiske kommandanten Artafernes hadde gjenerobret mange av de joniske byene innen 494 og beleiret Milet fra både land og sjø. Det året møtte den persiske flåten den greske flåten utenfor Milets havn Lade. Jonerne sluttet seg til mange av øystatene i Egeerhavet og hadde en styrke på 353 triremer, mens perserne hadde 600 skip. Jonerne ble ledet av Dionysios av Fokaia som ifølge Herodot drev dem så hardt i forberedelsene før slaget at de en stund nektet å kjempe.

Da slaget startet, nektet fremdeles mange av de joniske skipene å angripe perserne. 49 skip fra Samos forlot linjen da de innså dette. Denne hendelsen førte til at de 70 skipene fra Lesbos også dro sin vei og en kjedereaksjon fulgte ettersom andre skip også trakk seg tilbake. Dionysios' skip flyktet da de innså at slaget var tapt. Resten av den greske flåten ble tilintetgjort, og Milet overgav seg kort tid etterpå.

Etterspill rediger

Det joniske opprøret ble knust, og i 492 f.Kr. erobret perserne Makedonia og Thrakia. De ble ikke beseiret før de ankom fastlandet i 490 f.Kr. i slaget ved Marathon. Imens ble Dionysios en pirat i Sicilia.

Eksterne lenker rediger