Slaget ved Karthago (149 f.Kr.)

Slaget ved Karthago, Beleiringen av Karthago, var hovedsammenstøtet mellom Roma og Karthago under den tredje punerkrig. Det var en beleiring som startet i tiden rundt 149/147 f.Kr. og endte våren 146 f.Kr. med total utslettelse av det gamle handelsimperiet og byen Karthago.

Slaget ved Karthago
Konflikt: Den tredje punerkrig
Karthagos beliggenhet
Dato 149 - 146 f.Kr. Sted Karthago, dagens Tunisia 36°51'11,002"N 10°19'23,002"Ø Resultat Seier til Roma, og byen jevnet med jorden
Stridende parter
Den romerske republikk	Karthago
Kommandanter og ledere
Scipio Aemilianus	ukjent
Styrker
40 000	90 000
Tap
17 000	62 000 og resten av befolkningen solgt som slavet

Punerkrigene
Første - Leiesoldatkrigen - Andre - Tredje

Etter at den romerske armeen, under Manilius landet i Afrika i 149, overga Karthago seg og ga romerne alle våpnene og gislene de hadde forlangt. Men romerne ga seg ikke med det; de forlangte også at byen skulle jevnes med jorden og flyttes 16 km lenger inn i landet. Et ydmykende krav som karthagenerne nektet å gå med på. Dette kom merkelig nok som et sjokk på romerne, som trodde at Karthago ville føye seg.

Karthagenerne bemannet bymurene og utfordret romerne, en situasjon som varte i mer enn to år, mest på grunn av dårlig militærledelse hos beleirerne. Til slutt valgte romerne den unge, men populære Scipio Aemilianus til konsul. En spesiell lov ble vedtatt for å heve aldersbestemmelsene. Scipio gjenopprettet disiplinen, slo karthagenerne på slagmarken, og beleiret byen ved å bygge en innretning som sperret av havnen.

Våren 146 f.Kr. brøt romerne gjennom bymurene. Etter en form for hus-til-hus-krigføring fikk de kontroll over byen. De 50 000 overlevende ble solgt som slaver. I enkelte senere beretninger hevdes det at romerne, etter å lagt byen i ruiner, saltet det omliggende området for å forsikre seg om at jorden for alltid skulle bli ubrukelig til landbruk. Dette kan trolig være elementer som er lagt til legendene i ettertiden, for i de originale kildene nevnes det ikke.