Slaget ved Jutas var et slag mellom svenske og russiske styrker under finskekrigen som fant sted den 13. september 1808. Den svenske obersten Georg Carl von Döbeln beseiret en russisk styrke og den svenske seieren sikret retretten mot nord, noe som skulle vise seg svært viktig for de svenske styrkene etter tapet i slaget ved Oravais.

Slaget ved Jutas
Konflikt: Del av Napoleonskrigene

Döbeln ved Jutas, tegning av Albert Edelfelt
Dato13. september 1808
StedJutas, 4 kilometer sør for Nykarleby
63°29'44,02"N 22°31'28,99"Ø
ResultatSvensk seier
Stridende parter
Sveriges flagg SverigeKeiserflagget Russland
Kommandanter og ledere
Georg Carl von DöbelnKosatchovskij
Styrker
1 5001 500
Tap
16 døde, 27 såret130 døde og sårede

Bakgrunn

rediger

Den svenske arméen var på retrett i september 1808 etter at svenskenes sommeroffensiv hadde blitt stoppet av de russiske styrkene. Den svenske hovedstyrken trakk seg tilbake fra Vasa nordover mot Nykarleby, tett fulgt av den russiske hovedstyrken under general Nikolaj Kamenskij. For å avskjære hovedstyrken sendte russerne ut en mindre styrke under ledelse av Kosatchovskij langs Lappoveien mot Nykarleby. Oppmerksom på faren for å bli avskåret sendte svenskene ut en styrke under kommando av oberst Georg Carl von Döbeln til Nykarleby.

Oberst von Döbeln hadde to bataljoner fra Björneborgs regiment, Gyllenbögels frikår samt en avdeling med fire sekspunds kanoner. Fremme i Nykarleby sørget von Döbeln raskt for å etablere forsvarsposisjoner sør for byen, ved Jutas. Oberst von Döbeln beordret sine tropper i linjeformasjon, med et kompani en kilometer foran hovedstyrken. De svenske soldatene var utmattet etter lange dagsmarsjer.

Om lag kl 3 på ettermiddagen ble det fremskutte kompaniet angrepet av de fremrykkende russiske styrkene, men kompaniet trakk seg ordnet tilbake til den svenske hovedlinjen og tok opp posisjon på høyre flanke. Kosatchovskij kom marsjerende opp veien med sine tropper, tre bataljoner og tre kanoner. De to styrkene var omtrent like store, med rundt 1 500 mann hver.

Slaget

rediger

Når de russiske styrkene var tilstrekkelig nær beordret von Döbeln ild og de fremrykkende russerne ble stoppet av den intense ildgivningen. Russerne spredte ut sitt infanteri i linjeformasjon og de to styrkene utvekslet ildgiving. von Döbeln så at den russiske styrken ble slått på høyre fløy, der Gyllenbögels frikår fikk et overtak og han beordret mer og mer av sine styrker dit.

Under høye hurrarop gikk den svenske styrken til motangrep og brøt det russiske angrepet. Det svenske artilleriet slo ut det russiske og Kosatchovskij bestemte seg for å trekke seg tilbake. De svenske styrkene besatte slagfeltet natten gjennom da de forventet et nytt angrep, men intet angrep kom.

Etterspill

rediger

Den svenske siden mistet rundt 43 mann, av dem var 16 døde, mens de russiske tap i døde og sårede var om lag 130 mann. Slaget ved Jutas sørget for å holde den svenske retrettveien nordover åpen, noe som skulle vise seg å være svært viktig, da de svenske styrkene tapte slaget ved Oravais dagen etter. Slaget ved Jutas har blitt sett som et forspill til slaget ved Oravais.

Slaget ved Jutas, og spesielt oberst Georg Carl von Döbelns rolle, ble beskrevet av den finlandssvenske dikteren Johan Ludvig Runeberg i diktet «Döbeln vid Jutas», en del av det episke diktverket Fänrik Ståls sägner.

Eksterne lenker

rediger