Slaget ved Guetaria
Språkvask: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere standard. Den som leser gjennom og bidrar med korrektur må gjerne deretter fjerne denne malen. Når du åpner redigeringsfeltet ser malen slik ut: {{Språkvask}} |
Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se mal:referanseløs for mer informasjon. |
| Slaget ved Guetaria | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Trettiårskrigen, den fransk-spanske delen | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Frankrike | Spania | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Henrik d´Escoubleau de Sourdis | Lopez des Hoces | ||||||
| Styrker | |||||||
| 6 orlogsskip og 5 brannskip | 12 orlogsskip | ||||||
| Tap | |||||||
| Ukjent | 11 ødelagt, 1 gikk på grunn, 1 500 til 4 000 drept | ||||||
Slaget ved Guetaria er den første franske seieren til sjøs i tidlig moderne tid for en franske krigsflåte. Den nye statsorganiserte flåteorganisasjonen seilte langs den spanske atlanterhavskysten til støtte for den landsbaserte hæren som hadde rykket over grensen inn i nordlige Spania og Baskerland. Den franske invasjonen inn i nordlige Spania støttet av de franske flåtestyrkene som sikret forsyningsruter for de franske styrkene, tok spanjolerne ved overraskelse om våren 1638. I all hast sendt den spanske flåten en mindre eskadre på cirka 12 til 14 skip.
SjøslagetRediger
Lopez des Hoces dro med eskadren til byen Guetaria ved San Sebastian der han ankret sine skipene i havnen, men de Sourdis oppdaget dette og gikk til angrep på den spanske eskadren i et godt koordinerte angrep med brannskip. Disse franske brannskipene hadde blitt forberedt og mer dødelige enn tidligere at de fleste spanske krigsskipene ble rammet og brent opp den 22. august 1638.
Av alle 12 var 11 totalødelagt med stor tap av liv mens et gikk på grunn. Mellom 1 500 og 4 000 er sagt å ha blitt drept under sjøslaget som mer tok preg av et overfall med ekstreme dødelige våpen der franskmennene led liten tap. Det er et av de få tilintetsgjørelsesslager i historien der en flåtestyrke var regelrett utryddet.
De involverte skipeneRediger
Frankrike
- L´Europe 34 stykker (flaggskip for de Sourdis)
- Le Cygne 30 stykker
- Le Licorne 30 stykker
- Le Coq 30 stykker
- La Fortune 30 stykker
- La Vierge 30 stykker
- 5 brannskiper
- Andre mindre fartøyer
Spania
- 12 krigsskip- 11 brent, 1 gikk på grunn
KilderRediger
- Jan Glete, Warfare at Sea 1500-1650 2000 ISBN 0-415-21455-6