Åpne hovedmenyen
Slaget om Treasury-øyene
Konflikt: Stillehavskrigen
Dato27. oktober[1]–12. november 1943[2]
StedTreasury-øyene i Salomonøyene
ResultatAllied strategic victory[3]
Stridende parter
New Zealand New Zealand
USA USA
Japan Keiserriket Japan
Kommandanter og ledere
Robert A. Row
George Fort
Styrker
6 574 mann (4 608 fra New Zealand og 1 966 amerikanere[4]
6 jagere[1]
32 fly[1]
minst 231 mann (styrken er beregnet utfra antallet skadede og omkomne japanere, men tallet er usikkert siden det fantes japanske stillinger i jungelen etter slaget.[2]
49 planes[5]
Tap
226 drepte eller skadede (New Zealand: 40 drepte og 145 sårede, USA: 12 drepte og 29 sårede[2]231 omkomne og skadde (205 japanske soldater var drept inntil 12. november,og tallet steg til 223 ved slutten av måneden. 8 japanske soldater var tatt til fange.[2]

Slaget om Treasury-øyene var et slag under andre verdenskrig som fant sted mellom 27. oktober[1] og 12. november 1943[2] på Treasury-øygruppen; som er en del av Salomonøyene[6] og som inngikk i Stillehavskrigen. Den allierte invasjonen av den japanskholdte øygruppen hadde til hensikt å sikre Mono- og Stirlingøyene slik at en radarstasjon kunne bli bygget på den førstnevnte og den sistnevnte bli brukt som et oppsetningsområde for et angrepet på Bougainville. Angrepet på Treasury-øyene inngikk i en langsiktig alliert strategi for å isolere Bougainville og Rabaul og fjerne garnisonen med et personell på 24 000 i området.[7]

Invasjonen ble hovedsakelig gjennomført av New Zealand Army med støttet av amerikanske styrker under kodenavnet Operasjon Goodtime.[3] Den New Zealandske 8. infanteribrigadegruppen,[3] var tilordnet til det amerikanske I marineamfibiekorpset, satte i gang invasjonen av Treasury-øyene kl 06.06 den 27. oktober.[1] 3 795 mann ble landsatt i en angrepsbølge med de resterende allierte styrkene ble landsatt i fire nye bølger i løpet av de 20 neste dagene.[4] Operasjonen var det første amfibieangrep utført av tropper fra New Zealand siden slaget ved Gallipoli i 1915.[8]

Den 1. november ble flagget reist over ruinene av Falamae, øyenes hovedstad, og den sivile administrasjonen ble gjenopprettet. Elleve dager seinere ble det erklært at det ikke lenger fantes japanske styrker på øyene; selv om japanske styrker ble sett i junglene inntil januar 1944.[2]

Operasjonen sammen med Operasjon Blissful, tjente til å avlede oppmerksomheten til den syvende japanske armeen fra det neste allierte hovedmålet under felttoget på Salomonøyene.[3] Suksessen til operasjon hjalp også til å forbedre planleggingen av etterfølgende landsettinger i Stillehavet..[2]

KilderRediger

  1. ^ a b c d e Gillespie, s. 149
  2. ^ a b c d e f g Gillespie, s. 158
  3. ^ a b c d Chant, s. 66
  4. ^ a b Gillespie,sp. 145
  5. ^ Gillespie, s. 154
  6. ^ Gillespie, Chapter 5
  7. ^ Gillespie, p. 142–3
  8. ^ Gillespie, s. 144

ReferanserRediger

  • Chant, Christopher (1986). The Encyclopedia of Code Names of World War II. London: Routledge & Kegan Paul. ISBN 0710207182. 
  • Gillespie, Oliver A.; Kippenberger, Howard Karl (editor) (1952). The Pacific (PDF). The Official History of New Zealand in the Second World War 1939–1945. Historical Publications Branch. 

Eksterne lenkerRediger

 Denne militærhistorierelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.