Slaget om Smolensk (1812)

Slaget om Smolensk
Konflikt: Napoleons felttog i Russland
Battle of Smolensk 1812.png
Napoleon og polske prins Józef Poniatowki under slaget om Smolensk.
Dato16. - 18. august 1812
StedSmolensk, Russland
ResultatFransk seier
Stridende parter
Frankrike Frankrike Russland Russland
Kommandanter og ledere
Napoleon I BonaparteBarclay de Tolly
Styrker
180 000-185 000110 000-120 000 20-30 000 deltok i kamp
Tap
ca.8 500 [1] eller 20 000[2]ca. 6 000[3] eller 9 600[4]

Slaget om Smolensk ble utkjempet fra 16. til 18.august 1812 rundt og i byen Smolensk under Napoleons invasjon av Russland. Slaget var et av de første større slagene under felttoget, og sto mellom Napoleons Grande Armée og den russiske hæren.

ForhistorieRediger

Den 24. juni rykket Napoleons hær inn i Russland. Russerne var tallmessig underlegne Napoleon, og gjorde retrett mens de gav en rekke mindre slag for å bremse Napoleons framrykning. Den russiske planen gikk ut på at de to russiske armeene skulle samles ved byen Vitebsk, hvor de skulle gi et avgjørende slag, men den russiske 2.armé ble avskåret på veien til byen ved Mogiljov. Russernes 1. armé, som hadde kommet til Vitebsk var ikke i stand til å utkjempe et avgjørende slag alene, og slapp den 27.juli unna Napoleon. Slutningen ble derfor å forene de to armeene ved Smolensk.

Den 1. august[5] forente de to russiske armeene seg ved Smolensk. General Pjotr Bagration, leder av 2.armé, overgav kommandoen til Barclay de Tolly, leder av 1. armé, for å løse konflikten om hvem som skulle være øverstkommanderende for de to russiske armeene.[6]

Både soldatene, adelen og tsar Aleksander I ønsket et avgjørende slag, og den 6. august ble det holdt et krigsråd. Flertallet av den russiske hærstaben ønsket å angripe. Barclay de Tolly var uenig i beslutningen, men han så seg nødt til å bøye seg for flertallet.[6][7]

 
Den russiske general Barclay de Tolly var øverstkommanderende for den russiske hæren ved Smolensk i 1812.

Neste dag, om morgenen den 7. august, rykket de russiske armeene vestover i retning Rudnja, hvor en stor fransk fortropp befant seg. Samme natt mottok Barclay feilaktig informasjon om fiendtlige tropper i nord, ved Porechie, som eventuelt kunne gjennomføre en flankemanøver. Barclay beordret stans i framrykningen, og russerne inntok forsvarsposisjoner.[8]

Napoleon fikk fikk vite om den russiske offensiven den 9. august,[9] og bestemte seg for å angripe russerne fra sør-vest, innta Smolensk og opptre bak Barclays tropper.[10][11] Den 13. august forlot Napoleon Vitebsk[12], og ved daggry den 14. krysset fire av Napoleons korps elva Dnepr ved Rassasna på fire flytebroer.

Ved Krasny ble den franske framrykningen forsinket av den russiske 27.divisjon under general Neverovsky. Russerne ble angrepet av Murats kavalerifortropp, og formet to karréer mens de gjorde sakte retrett mot Smolensk. Barclay de Tolly fikk etter kort tid beskjed om at franske tropper befant seg ved Krasny, og beordret tilbaketrekning til byen.[13]

SlagetRediger

 
Slaget om Smolensk.

Natten mellom 14. og 15. august ble Neverovskys 27. divisjon og Nikolaj Rajevskys 7. korps forent vest for Smolensk, før de gikk inn i byen.[14]

Om kvelden den 15. ankom Murats kavaleri og Neys infanteri utenfor byen. Store deler av denne styrken gikk flere ganger til angrep på Smolensks forsteder, som befant seg utenfor bymuren, men ble slått tilbake. Natt til 16. august ble Rajevskys korps avløst av general Dokhturovs korps, forsterket av divisjonene til generalene Neverovsky og Konovnitsyn.[15]

Franskmennene angrep på nytt neste morgen. Troppene erobret store deler av Smolensks forsteder, men ble snart presset ut igjen. Det franske artilleriet var i stor aktivitet, og Smolensk begynte å brenne. Da Napoleon fikk vite om at russerne hadde begynt å trekke seg tilbake, beordret han Junots korps østover for å forhindre russerne i å gjøre retrett. Junot hadde derimot ikke ressurser til å krysse elva Dnepr, og han mislyktes i å finne et vadested.[15]

Napoleon bestemte seg for å fortsette angrepet på Smolensk. Rundt klokka to på ettermiddagen den 17. august beordret han stormingen av byen. Tre korps gikk til angrep, og erobret mange av forstedene, før angrepet stoppet opp ved bymurene. Klokka fem ledet Davout et angrep på Malakhov-porten, hvor kampen pågikk i franskmennenes favør fram til russernes 4. divisjon forsterket byens garnison og kastet Davouts tropper tilbake.[15][16][17]

Rundt klokka seks var alle byens forsteder erobret, men bymuren forble intakt. Napoleon beordret artilleriet å åpne ild på byen. Broen over Dnepr og store deler av bebyggelsen, som var av tømmer, begynte å brenne[18]. Ved 7-tiden, etter at artilleri-kanonaden var over, gjennomførte franskmennene enda et angrep på bymuren, men forgjeves. Omkring klokka ti stilnet all beskytning fullstendig.[16]

Russernes leder, Barclay, ønsket å gjøre retrett fra Smolensk, tross bitter kritikk og motstand fra sine offiserer.[19][20] Den russiske hæren var Napoleon tallmessig underlegen, og Barclay fryktet også å bli omringet. Natt til 18. august ble hele Smolensk sør for Dnepr evakuert av russerne. Kvelden samme dag trakk Barclay seg ut også fra delen av Smolensk nord for Dnepr og de nærliggende områdene etter å forsikret seg om at franskmennene ikke bygde noen broer over elva.[21][22]

FølgerRediger

Den russiske hæren gjorde retrett østover. For å ikke gi opp Moskva uten kamp, ble det bestemt å gi slag ved Borodino, hvor begge sider proklamerte seier. Russerne led store tap ved Borodino, og bestemte seg derfor for å fortsette sin retrett. Napoleon inntok Moskva, men etter en måned besluttet han å forlate byen. Tilbaketoget ble en katastrofe for Napoleons hær. Europas makter så Napoleons svakhet etter felttoget i Russland, og bestemte seg for å vende ryggen til ham. Dette ble begynnelsen på den sjette koalisjonskrigen.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Smith, Digby (1998). The Greenhill Napoleonic Wars Data Book. London: Greenhill Books. s. 387. ISBN ISBN 1-85367-276-9
  2. ^ Beskrovnyj, Ljubomir (2017). Vsya Otechestvennaya vojna 1812 goda: polnoe izlozhenie [Hele Fedrelandskrigen av året 1812]. Moskva: Algoritm. s. 159. ISBN 978-5-906995-00-1. 
  3. ^ Smith, Digby (1998). The Greenhill Napoleonic Wars Data Book. London: Greenhill Books. s. 387. ISBN ISBN 1-85367-276-9
  4. ^ Beskrovnyj, Ljubomir (2017). Vsya Otechestvennaya vojna 1812 goda: polnoe izlozhenie [Hele Fedrelandskrigen av året 1812]. Moskva: Algoritm. s. 159. ISBN 978-5-906995-00-1. 
  5. ^ Zamoyski, Adam (2004). Moscow 1812 Napoleon's Fatal March. Harper Perennial. s.207. ISBN 0-06-107558-2.
  6. ^ a b «Отечественная война 1812 года. Соединение Первой и Второй западных армий в Смоленске». 1812.nsad.ru. Besøkt 24. april 2020. 
  7. ^ Zamoyski, Adam (2004). Moscow 1812 Napoleon's Fatal March. Harper Perennial. s.208-209. ISBN ISBN 0-06-107558-2.
  8. ^ Beskrovnyj, Ljubomir (2017). Vsya Otechestvennaya vojna 1812 goda: polnoe izlozhenie [Hele Fedrelandskrigen av året 1812]. Moskva: Algoritm. s. 153. ISBN 978-5-906995-00-1. 
  9. ^ Zamoyski, Adam (2004). Moscow 1812 Napoleon's Fatal March. Harper Perennial. s.209. ISBN 0-06-107558-2
  10. ^ Zamoyski, Adam (2004). Moscow 1812 Napoleon's Fatal March. Harper Perennial. s.210. ISBN 0-06-107558-2.
  11. ^ Sapozhnikov, A.I. (2012). Vojsko Donskoe v Otechestvennoj vojne 1812 goda [Don-kossakkene i Fedrelandskrigen av året 1812]. Sankt Petersburg: Al'ans-Arkheo (Moskva-Sankt Petersburg). s. 195. ISBN 978-5-98874-070-2 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  12. ^ Zamoyski, Adam (2018). Napoleon : a life. New York: Basic books. s. 540. ISBN 9780465055937. 
  13. ^ Beskrovnyj, Ljubomir (2017). Vsya Otechestvennaya vojna 1812 goda: polnoe izlozhenie [Hele Fedrelandskrigen året 1812]. Moskva: Algoritm. s.155-156. ISBN 978-5-906995-00-1.
  14. ^ Beskrovnyj, Ljubomir (2017). Vsya Otechestvennaya vojna 1812 goda: polnoe izlozhenie [Hele Fedrelandskrigen av året 1812]. Moskva: Algoritm. s.156-157. ISBN 978-5-906995-00-1
  15. ^ a b c Beskrovnyj, Ljubomir (2017). Vsya Otechestvennaya vojna 1812 goda: polnoe izlozhenie [Hele Fedrelandskrigen av året 1812]. Moskva: Algoritm. s.157-159. ISBN 978-5-906995-00-1
  16. ^ a b «Отечественная война 1812 года. Сражение за Смоленск. День второй». 1812.nsad.ru. Besøkt 26. april 2020. 
  17. ^ Zamoyski, Adam (2004). Moscow 1812 Napoleon's Fatal March. Harper Perennial. s.215. ISBN 0-06-107558-2.
  18. ^ Zamoyski, Adam (2004). Moscow 1812 Napoleon's Fatal March. Harper Perennial. s.218. ISBN 0-06-107558-2.
  19. ^ Sapozhnikov, A.I. (2012). Vojsko Donskoe v Otechestvennoj vojne 1812 goda [Don-kossakkene i Fedrelandskrigen av året 1812]. Sankt Petersburg: Al'ans-Arkheo (Moskva-Sankt Petersburg). s. 204. ISBN 978-5-98874-070-2
  20. ^ Zamoyski, Adam (2004). Moscow 1812 Napoleon's Fatal March. Harper Perennial. s.219. ISBN 0-06-107558-2.
  21. ^ Zamoyski, Adam (2004). Moscow 1812 Napoleon's Fatal March. Harper Perennial. s.219 og 220. ISBN 0-06-107558-2.
  22. ^ Beskrovnyj, Ljubomir (2017). Vsya Otechestvennaya vojna 1812 goda: polnoe izlozhenie [Hele Fedrelandskrigen av året 1812]. Moskva: Algoritm. s.160-161. ISBN 978-5-906995-00-1

KilderRediger

  • Zamoyski, Adam (2004). Moscow 1812 Napoleon's Fatal March. Harper Perennial. ISBN 0-06-107558-2.
  • Zamoyski, Adam (2018). Napoleon : a life. New York: Basic books. ISBN 9780465055937
  • Beskrovnyj, Ljubomir (2017). Vsya Otechestvennaya vojna 1812 goda: polnoe izlozhenie [Hele Fedrelandskrigen av året 1812: Fullt opplag]. Moskva: Algoritm. ISBN 978-5-906995-00-1
  • Sapozhnikov, A.I. (2012). Vojsko Donskoe v Otechestvennoj vojne 1812 goda [Don-kossakkene i Fedrelandskrigen av året 1812]. Sankt Petersburg: Al'ans-Arkheo (Moskva-Sankt Petersburg). ISBN 978-5-98874-070-2