Åpne hovedmenyen

Slåttetrommen kom først til Norge som et militærinstrument trolig på 13-1400 tallet. Slåttetrommen er i utgangspunktet lik de gamle militærtrommene selv om det ble laget mange forskjellige variasjoner rundt i de forskjellige bygdene i landet. Trommen som instrument og tamburene (trommeslagerne) som utøvere var spredt i hele landet da alle militære avdelinger hadde tamburer. Trommen var også nyttet som sivilt instrument som varslet f.eks. bystyremøter i de store byene eller brann. I festlige lag skal det være musikk og dans og da trommeslagere og trommene var spredt over hele landet ble de selvfølgelig en del av den folkelige kulturen. De musikalske uttrykksformer var de norske slåttetradisjonene og resultatet ble slåtterytmer uttrykt på tromme kombinert med den underliggende virvelen fra militærsignaltradisjonen. Etter hvert ble trommen svært populært og i enkelte deler av landet var det en selvfølge å ha en god tambur i bryllup.

Trommeslått-tradisjonen holdt seg lengst på vestlandet og særlig i Fusa, Os og på Sotra. De siste bryllup man kjenner til at det ble brukt bryllupstambur var rett etter andre verdenskrig. Trommeslåttradisjonen fikk sin renessanse på 1990-tallet og det er i dag flere trommeslagere som benytter seg av tradisjonsstoffet ved forskjellige konserter og i diverse andre anledninger. De fremste tradisjonsbærere av "Sundvor-tradisjonen" (etter trommeslåttinnsamleren Johannes Sundvor som samlet trommeslåtter fra ca. 1900–1930) er Eirik Sundvor, Carl Haakon Waadeland, Birger Mistereggen, Rolf K. Seldal og Sindre Sætre. Carl Haakon Waadeland ga i 1991 ut læreboka "Trommeslåtter – en trommeslagers skattekiste", med tilhørende kassett (seinere CD). Rolf K. Seldal har også gitt ut en lærebok i slåttetrommeslåttspill som heter "Hvordan lære tradisjonelle trommeslåtter".

Musikk med slåttetromme på youtubeRediger