Slåttetromme

Slåttetrommen er en tromme som trolig først ble introdusert i Norge som et militærinstrument 1300-1400 tallet.[trenger referanse] Slåttetrommen er i utgangspunktet lik de gamle militærtrommene selv om det ble laget mange forskjellige variasjoner rundt i de forskjellige bygdene i landet. Trommen som instrument og tamburene (trommeslagerne) som utøvere var spredt i hele landet da alle militære avdelinger hadde tamburer. Trommen var også nyttet som sivilt instrument som varslet f.eks. bystyremøter i de store byene eller brann. I festlige lag skal det være musikk og dans, og da trommeslagere og trommene var spredt over hele landet ble de en selvfølgelig del av den folkelige kulturen. De musikalske uttrykksformer var de norske slåttetradisjonene og resultatet ble slåtterytmer uttrykt på tromme kombinert med den underliggende virvelen fra militærsignaltradisjonen. Etter hvert ble trommen svært populært og i enkelte deler av landet var det en selvfølge å ha en god tambur i bryllup.[1]

Trommeslått-tradisjonen holdt seg lengst på vestlandet og særlig i Fusa, Os og på Sotra. De siste bryllup man kjenner til at det ble brukt bryllupstambur var rett etter andre verdenskrig. Trommeslåttradisjonen fikk sin renessanse på 1990-tallet og det er i dag flere trommeslagere som benytter seg av tradisjonsstoffet ved forskjellige konserter og i diverse andre anledninger.[2][3] De fremste tradisjonsbærere av "Sundvor-tradisjonen" (etter trommeslåttinnsamleren Johannes Sundvor som samlet trommeslåtter fra ca. 1900–1930) er Eirik Sundvor, Carl Haakon Waadeland,[1] Birger Mistereggen[4][5], Rolf K. Seldal og Sindre Sætre. Carl Haakon Waadeland ga i 1991 ut læreboka "Trommeslåtter – en trommeslagers skattekiste", med tilhørende kassett (seinere CD). Rolf K. Seldal har også gitt ut en lærebok i slåttetrommeslåttspill som heter "Hvordan lære tradisjonelle trommeslåtter".

Musikk med slåttetromme på youtubeRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Sunde, Anikken (29. februar 2008). «Trommeslåtter i ny drakt». NRK. Besøkt 5. september 2020. «Trommeslåtter fra 1800-tallet har fått ny innpakning på Carl Haakon Waadelands nye plate ”Din Råta Tjuv”. Slåttene ble brukt både i bryllup og under pisking, men for Carl Haakon Waadeland danner de grunnlaget for musikalsk improvisasjon.» 
  2. ^ «Samklang frå eit trommerom». Norges musikkhøgskole - NMH. 16. juni 2020. Besøkt 5. september 2020. «Kvar veke, i eit rom fylt til randen av trommer, møtast Håkon Høgemo og Kjell Tore Innervik for å utforske samklangen mellom hardingfela og slåttetromma. Bak seg har dei dagesvis og månadsvis med øving og utprøving. (---) Det finst fleire skriftlege kjelder på at tromme og hardingfele har blitt spelt saman. Spesielt på Vestlandet har dette vore ein tradisjon langt tilbake. Der er også fleire trommeslåttar nedskrivne på noter. – Me veit ikkje kva dei spelte, men på dei nedskriftene som finst, er det ein slags melodi. Det er ikkje berre ein groove eller rytme som er skriven ned, seier Høgemo. Likevel har ikkje samspelet på dei to instrumenta vore særleg utbreidd verken før eller no.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 599 (hjelp)
  3. ^ Aalberg, Anne-Mari (13. september 2016). «Opna kulturminnedag med slåttetromme». fjordingen.no (norsk nynorsk). Besøkt 5. september 2020. 
  4. ^ «Viser fra by og bygd». radhusteatret.no (norsk). 2018. Besøkt 5. september 2020. «Birger Mistereggen er Rendølen som har spesialisert seg slåttetromme og munnharpe. Han er en av landets dyktigste perkusjonister og vært ansatt i KORK, spillt med Vamp og i utallige andre band.» 
  5. ^ «Musiker fortviler etter bilinnbrudd». www.ostlendingen.no (norsk). 17. februar 2017. Besøkt 5. september 2020. «Birger var den første som tok hovedfag på slåttetromme ved Norges musikkhøgskole. Tromma lå også i bilen, men den fant han sjøl igjen i en hekk i løpet av søndagskvelden. To andre vesker med forskjellige perkusjonsinstrumenter ble slengt igjen i en barnehage i nærområdet.»