Skyttergravsfot (engelsk trench foot) eller livbåtfot er en medisinsk tilstand på føtter som har vært kalde og våte over tid.[1]

Skyttergravsfot
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeT69.0
ICD-9-kode991.4
DiseasesDB31219

Spesielt under første verdenskrig, da soldater vasset i vann og søle som samlet seg i bunnen av skyttergravene, ble mange angrepet. Ofte måtte de stå i vann til over anklene flere dager i strekk.Hele 100 000 tilfeller ble registrert. Under andre verdenskrig ble det registrert 60 000 tilfeller.[2]

Tilstanden oppstår når føtter utsettes for en kombinasjon av fuktighet, kulde og ofte uhygieniske forhold. over lengre tid. Men kan oppstå så raskt som 10 timer. I motsetning til frostskader, oppstår tilstanden som oftest i temperaturer over frysepunktet,[3] og klassifiseres som en nedkjølingsskade.[2]

Historie rediger

Tilstanden ble først beskrevet under Napoleon Bonapartes retrett fra Russland vinteren 1812.[3]

Soldater fra første verdenskrig fortalte hvordan føttene hovnet opp og ble så numne at man kunne stikke en bajonett i dem uten å føle noe som helst. Unngikk man amputasjon, og hevelsen la seg, begynte torturen. Voksne menn hylte og skrek av smerte, og til sist bli nødt til å amputere. Hvalolje var til stor hjelp som forebyggelse. Det gjaldt å holde soldatenes støvler vanntett, og hvalolje er velegnet til impregnering. En tropp på tusen mann brukte 40-50 liter hvalolje daglig, bare til støvelpuss. Britene oppførte all hvalolje - også uraffinert - på sin liste over kontrabande. Vinteren 1915 tok de derfor beslag i hvalkokeriet «Esperanza» utenfor Cornwall, noe som skapte bekymring hos norske hvalfangere og dermed et anstrengt forhold mellom britiske og norske styresmakter.[4]

Skyttergravsfot dukket opp igjen i den amerikanske hæren under Vietnamkrigen på 1960- og 1970-tallet[5] og i den britiske hæren under Falklandskrigen i 1982.[6]

Det er også rapportert tilfeller blant ukrainske soldater i 2022 under den russiske invasjonen av Ukraina.[7]

Symptomer rediger

Symptomer av skyttergravsfot er:

  • Kalde, våte føtter, etterhvert nummenhet.
  • Blek hud med dårlig sirkulasjon, langsom kapillærfylning
  • Ved oppvarming av føttene kommer smerter og hevelse.[3]

Referanser rediger

  1. ^ Kuldeskade, arbeidsskadeforsikring, regjeringen.no (pdf)
  2. ^ a b «Er det sant at man kan få kuldeskader i varmegrader? | UiT». uit.no. Besøkt 21. mars 2024. 
  3. ^ a b c Bush, Jeffrey S. (2024). «Trench Foot». StatPearls. StatPearls Publishing. PMID 29493986. Besøkt 21. mars 2024. 
  4. ^ Roy Andersen: Norge under første verdenskrig (s. 53-54), Aschehoug, ISBN 978-82-03-30894-0
  5. ^ «Can you still get ‘trench foot’ today? | Lexington Podiatry, Foot and Ankle Specialists, Lexington, Pikeville, Morehead, London, KY». www.lexingtonkypodiatry.com (engelsk). Besøkt 21. mars 2024. 
  6. ^ «Falklands Conflict Gallery». www.bbc.co.uk (engelsk). Besøkt 21. mars 2024. 
  7. ^ «Power cuts and trench foot: winter bites on Ukraine's Donbas front». France 24. 24. november 2022. Besøkt 13 August 2023.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)

Eksterne lenker rediger