Skye terrier
Skye terrier (FCI #072) er en lavbeint terriervariant som har eksistert over flere hundre år på De britiske øyene, hvor den har sitt opprinnelige opphav på øya Skye i Hebridene. Den fikk mye av sitt nåværende utseende gjennom avl under Victoriatidens England. Rasen var da en populær hund ved hoffet og beholdt en viss popularitet i sitt hjemland utover første tiden av 1900 – tallet. Utenfor Englands grenser har den imidlertid aldri slått særlig an, og nå regnes rasen som en av de mest utrydningstruede britiske hunderasene. Antall fødte valper hvert år er svært lave i hjemlandet Storbritannia og ifølge den britiske kennelklubben kan rasen dø ut om få tiår hvis ikke populariteten og avlen øker.
| Skye terrier | |||
|---|---|---|---|
| Skyeterrier | |||
 | |||
| Hundetype | hetsende hihund, terrier | ||
| Opprinnelse | Skottland | ||
| Egenskaper | familie- og jakthund | ||
| Livsløp | 12–15 | ||
| Størrelse | liten-mellomstor (ca. 12 kg) | ||
| Passer for | alle, aktive | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Gr. 3 seksjon 2 (FCI #075) | ||
| AKC | Terriers | ||
| CKC | Terriers | ||
| KC | Terriers | ||
| UKC | Terriers | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Utseende rediger
Skye terrier er en særpreget hunderase som vekker oppsikt hos tilskuere, spesielt en voksen hund i full pels og i god utstillingskondisjon. Pelsen dekker hele hunden og går ned til bakken. Hunden har også pels foran øynene. Pelsen når ikke sin fulle lengde før hunden er rundt 3 år gammel.
Selv om Skyen bare er ca. 25 cm i skulderhøyde, gir den inntrykk av å være stor. Den er over 1 meter lang, og har et stort kraftig hode og store oppadstående ører. Kraftig bygget kropp og kraftig nakke. Vekt ca. 12 kg. Pelsen er lang hard og rett, med underull. Alle farger er tillatt, dog er mørk eller lys blågrå mest vanlig. Skye terrier finnes også i en sjelden variant med hengende ører.
Temperament rediger
Skye terrier er en spesiell hund med et spesielt temperament. Rasen er kjent for sin trofasthet overfor sine nære, men kan være tilsvarende reservert overfor fremmede. Det sies at Skyen selv bør ta initiativet for å hilse på nye mennesker, og at når den først er blitt kjent, er den en sann venn. Sosialisering i hundens eget tempo er svært viktig, og at valpen utsettes for ulike situasjoner tidlig. Skyeterrieren er kanskje derfor ikke en ideell nybegynnerhund, og ingen hund for dem som kanskje vurderer en labrador eller golden retriever. Når det er sagt, er rasens trofasthet og tålmodighet noe av det som gjør at den har sine lidenskapelige tilhengere.
Skye terrieren er glad, våken, rolig og verdig. Den vil ikke tolerere noe provokasjon fra hverken dyr eller mennesker. Den er svært intelligent og kan nok virke sta, så den trenger en tydelig leder som ikke er hardhent eller høylytt. Rolig konsekvenshet er nok stikkordet for en veltilpasset skye. Man eier aldri sin skye, men man kan gjøre seg fortjent til dens respekt. Og da har man en sann trofast venn hele livet.
Og som den engelske skye terrier klubben hadde som motto for sin rase: Do not mess with me.
Stell og pleie rediger
Skye terriere trenger å børstes og kammes et par ganger i uken, ellers er ikke pelsarbeidet så uoverkommelig som man skulle tro. Det er viktig å lære sin skye-valp at pelsstell er en rutine. En voksen hund bør bades av og til, men ikke så ofte at det påvirker pelsstrukturen som blant annet beskytter mot ulike værforhold. Den bør fønes tørr. Utstillingshunder behøver mer oppfølging med tanke på pelsarbeid. Negler, poter, øyne og ører må også sjekkes jevnlig, sammen med tannstell, noe som gjelder de fleste raser.
En skye terrier trenger mosjon, den var tidligere en jakthund, og har både energi og lyst til å være med på lange turer. Men man må aldri overmosjonere en ung skye, da dens spesielle kroppsbygning gjør den utsatt for ulike rygg – og leddplager. Første leveåret kan lek og korte spaserturer være nok. Skye terriere er tilpasningsdyktige og ikke blant de mest mosjonskrevende rasene, men en daglig tur behøves.
Rasen i Norge rediger
Skye terrier har eksistert i Norge i over hundre år, siden 1907. Men rasen har aldri slått særlig an i Norge selv om det stort sett har blitt født årlige valpekull her de siste ti - femten årene (2022). Noen eksemplarer blir også importert fra utlandet. Det finnes oppdrett av rasen i Norge. Rasen er ellers underlagt Norsk Terrier Klub, hvor den har sin egen raserepresentant.