Skrofulose er en eldre betegnelse på en form for tuberkulose som hovedsakelig lokalisert til lymfekjertlene under kjeven og på halsen, men også slimhinner i øye og nese. Det forekom også hudsymptomer, og av og til ledd- og knokkeltuberkulose. Skrofulose var tidligere en vanlig sykdom, som særlig rammet barn og unge.[1] Den er nå imidlertid sjelden, og forekommer nesten bare blant innvandrere fra Afrika og Asia.

Skrofulose

Martina Hansens legat var opprinnelig beregnet på barn med skrofulose.[2][3] Da Martina Hansens Hospital ble bygget var sykdommen praktisk talt utryddet, og sykehuset ble bygget for pasienter med tuberkuløse sykdommer i ben og ledd.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Øverland, Birger (1926). Håndbok for tuberkuløse og i tuberkulosearbeidet interesserte. Oslo. 
  2. ^ Blåsmo, Trude (10. april 2016). «Sykt frisk 80-åring». www.budstikka.no (norsk). Asker og Bærum Budstikke. Besøkt 26. oktober 2021. «Fasaden til hospitalet – like ved, men likevel helt adskilt fra, Bærum sykehus – er nesten den samme i dag som da den aller første pasienten, en 17 år gammel jente, ble innlagt 15. april i 1936. Innenfor veggene er derimot det meste endret. | Jenta led av tuberkulose, i likhet med mange av de kommende pasientene. For det var folkesykdommen tuberkulose som først fylte sykehuset. Sengene var spesielt tiltenkt barn med skrofulose, en form for tuberkulose som særlig rammet kjertler i kjeve og hals hos barn. | Det var akkurat dem Martina Hansen, syersken fra Christiania, ønsket å hjelpe for mer enn 100 år siden. Ikke bare ga den barnløse, ugifte damen navn til sykehuset. Det er takket være hennes testament at sykehuset finnes.» 
  3. ^ «Historien til Martina». Martina Hansens Hospital (norsk). Besøkt 26. oktober 2021.