Skinneffekt eller hudeffekt er en effekt som oppstår når høyfrekvent vekselstrøm blir sendt gjennom en elektrisk leder. Den fører til at det meste av strømmen går gjennom overflaten til lederen, mens midten av lederen forblit ubrukt. Effekten forårsakes av selvinduksjon som hindrer strømmen i å gå inn i lederen. På grunn av skinneffekten øker motstanden i en leder med frekvensen. Dette må en ta hensyn til ved dimensjonering av lederen. En må også sørge for at overflaten til det en lager lederen av er godt ledende, siden det ikke spiller noen rolle for de ledende egenskapene til lederen om den blir laget kompakt eller hul. Dybden av det strømførende laget, skinndybden, avtar omvendt proporsjonalt med kvadratroten av frekvensen. Ved en frekvens på 10 kHz er skinndybden for aluminium og kopper ca. 1 mm, for jern ca. 0,1 mm.[1]

Effekten er uten betydning for vekselstrøm i vanlige husinstallasjoner (50 Hz), men kan spille en rolle ved denne lave frekvensen ved overføring av store effekter over lange avstander. Ved radiofrekvenser og frekvenser som blir brukt i fjernsyn og i radar, spiller skinneffekten en stor rolle.[1]

Referanser rediger

  1. ^ a b «skinneffekt». Store norske leksikon (norsk). 4. januar 2024. Besøkt 17. januar 2024.