Skøytebaner i Oslo
Denne listen inneholder baner som har vært brukt til hurtigløp, og/eller har hatt stor betydning for skøytesporten generelt.
Nåværende baner
redigerPer 2015 finnes det 23 skøytebaner i Oslo:[1]
| Bane | Beskrivelse |
|---|---|
| Bergbanen | |
| Frogner stadion | Åpnet 1914. Se egen artikkel. |
| Furuset kunstis | |
| Gressbanen kunstis | |
| Grünerhallen | |
| Hestehaga | |
| Holmlia idrettspark | |
| Jordal Amfi | |
| Jordal ungdomshall | |
| Lambertseter idrettspark | Benyttet til hurtigløp på skøyter 1969–86. |
| Løren ishall | |
| Manglerud ishall | |
| Mortensrud idrettspark | |
| Nordre Åsen idrettspark | |
| Prinsdal idrettspark | |
| Rustad idrettspark | |
| Røa idrettspark | |
| Spikersuppa | |
| Tonsenhagen skoleidrettsplass | |
| Ullern kunstis | |
| Valle Hovin stadion | Norges første 400-meters kunstfrosne bane, åpnet høsten 1966. Påtenkt som Norges «nasjonalanlegg», men har bare arrangert noen få internasjonale mesterskap – i de fleste tilfeller som reservearena for Bislett. |
| Voldsløkka kunstis | |
| Årvoll idrettspark |
Tidligere baner
redigerBislett stadion eller idrettsplass
redigerSe egen artikkel.
Benyttet til skøyteløp 1917–29; fra 1924 mest av Arbeidernes Idrettsforbund.
I bruk 1901–13. Lå omtrent der dagens tennisbaner ligger, parallelt med nåv. gate. Ca. 500 m omkrets. Oscar Mathisens 17.22,6 ble satt her.
Fjordisen benyttet som skøytebane fra 1880-tallet til 1900. «Matchen» mellom Axel Paulsen og Renke van der Zee (1885), Verdensmesterskapet 1900.
Grorud idrettsplass
rediger333 1/3 m. Benyttet til hurtigløp på skøyter 1933–58.
Hauketo (Prinsdalsbanen)
redigerSkøyteløp i etterkrigstiden.
Skøytebane 1930–77. Tribuneanlegg 1937.
Klosterengen (Klosterenga)
redigerLeke/idrettsplass i Gamlebyen mellom fengselet og Galgeberg (nå beskåret av Klosterenga skulpturpark). Det er trolig denne banen det refereres til med «Oslo», «Schweigaards Gade» og muligens «Rytteragers Bane» i resultater fra perioden 1888–1905. Ukjent baneform/omkrets.
Majorstubanen (Cycle-Foreningens Bane)
redigerBenyttet til skøyteløp på 1880- og 90-tallet; blant annet til noen av de første Landsløb (NM). Stedet er siden 1898 en del av sporområdet for Majorstuen stasjon.
«Nordishavet»
redigerKunstig anlagt isdam øverst i Iladalen. Benyttet til skøyteløp på 1890-tallet.
Nordstrand idrettsplass («Niffen»)
redigerBenyttet til skøyteløp på 1950- og 60-tallet.
Fjordisen benyttet til skøytesport av Christiania-borgerne på 1860-tallet. Ingen registrerte løp. Norges første kjente skøyteløp gikk på fjordisen mellom Frognerkilen og Hovedøya/Vippetangen, vinteren 1863.
Sogn (Norges idrettshøgskole)
redigerHøyskolens bane ble benyttet til skøyteløp på 1970-tallet. Påtenkt som Norges første kunstfrosne 400-metersbane, men Valle-Hovin ble valgt.
Det nærliggende Sognsvann er blitt brukt til turløp på skøyter.
Tryvand (Tryvann) stadion
rediger
1934–66. Planlagt som «rekordbane» (520 moh.) og turistattraksjon i samarbeid mellom NSF, Oslo og Aker kommuner, Holmenkollbanen og hotell- og restraurantnæringen, men planene ble aldri gjennomført. Fungerer som parkeringsplass etter byggingen av Tryvannstårnet (se Tryvannshøgda).
Øvresetertjern, mellom Tryvann stadion og Frognerseteren, ble tidligere benyttet til trening.
Vurdert som hovedarena for hurtigløp på skøyter under Vinter-OL 1952.[2]
Skøyteløp på fjordisen utenfor Vippetangen på 1880- og 90-tallet. Flere av Axel Paulsens rekordløp gikk her. Også åsted for noen av de første Landsløb (NM).
Referanser
rediger- ^ «Skøytebaner». Oslo kommune. Besøkt 15. juli 2015.
- ^ Oslo Org.kom 6. olympiske vinterleker, 1952, sidene 122–139 : Nyhetstjenesten : Forholdet til pressen – pressens holdning, sidene 137–138
Litteratur
rediger- «VI olympiske vinterleker – Oslo 1952» (PDF). Organisasjonskomitéen for de VI olympiske vinterleker. 1952. s. 364 .pdf-sider. Besøkt 21. juni 2013.