Skålgroper
Skålgroper (engelsk: Cupmarks) er en type bergkunst som består av skålformede fordypninger (groper) hugget inn i stein. Skålgroper er den vanligste typen helleristninger i Skandinavia.[1][2]
Fordypningene har vanligvis en diameter på omkring ca. 4–6 cm, me kan være større, og vanligvis en dybde på ca. 0,5–1 cm, enkelte ganger kan de være enda større. Skålgropene er som regel hugget inn på bergflater eller på løse steiner. Oftest kan skålgroper bare identifiseres dersom det er flere av dem på samme felt, eller dersom den eller de opptrer på samme flate som annen bergkunst.Skålgroper kan opptre alene uten andre helleristninger, gjerne i utmark og særskilt i stølsområder i fjellet, det vil si det hvor buskapen samles og melkes.[1] Skålgropene kan også opptre med andre motiver i helleristninger.
Funksjon og datering
rediger
De antatt eldste skålgropene i Skandinavia stammer fra fyllstein i graver i Ålborg og Skåne fra siste del av steinalderen.[3] Men de fleste dateres til bronsealderen, og ting tyder på at de kan ha blitt hugget så sent som inn i eldre jernalder.
Deres funksjon er ukjent eller usikker, men de antas å ha blitt brukt til ofringer eller andre ritualer, og som vulvasteiner representerte kvinnekjønnet. Andre forklaringer er at de tjente som stedsmarkering, astronomisk kart, minnemarkering eller fremstilling av lyder og klanger,[1] slik som «klokkestenen» på Lyø i Danmark.[4] Når skålgroper opptrer på fast fjell, slik som svaberg, og helst i samme miljø som helleristninger, kalles de «skålgropfelt». Store, naturlige steinblokker med skålgroper innhugd i overflaten kalles «skålgropsteiner».
I svensk folkeminne finnes begrepet älvkvarnar, «alvekverner», mens «skålgroper» er et vitenskapelig, arkeologisk begrep som først oppstod på 1900-tallet. «Skålgropsteiner» kan derfor også kalles «offersteiner» eller «gravsteiner». Fra landskapet rundt Mälaren er det kjent at man pleide å ofre i «alvekverner» for å kurere sykdommer som man trodde var forårsaket av alver, og da hovedsakelig älvblåst («elveblest»). Det ble laget små dukker av den sykes hår, negler og klesdeler. Dukkene ble deretter ofret på en stein med skålgroper, tre påfølgende torsdagskvelder. I den forbindelse ble skålgropene innsmurt med fett (smult, talg eller smør). Knappenåler og mynter ble også ofret i skålgropene.[5][6][7]
Skålgroper i Norge
rediger
I Norge er skålgropene som regel knyttet til helleristninger av den sørskandinaviske typen (jordbruksristninger). De forekommer imidlertid ofte også på steiner og svaberg uten selskap av andre figurer og kan derfor være såvel eldre som yngre enn andre helleristninger.
De nordnorske skålgropsteinene er helt udatert og kan kanskje stamme fra en senere tid enn den øvrige bergkunsten.
Skålgroper på De britiske øyer
redigerI England finnes i alt 1360 kjente skålgroplokaliteter, i Irland 850 og i Skottland 2220. Det dreier seg om ca 50.000 skålgroper (cups) hvorav 7.500 er omgitt av ringer. Dekorasjonene forekommer også som petroglyffisk element på menhirer (stående steiner), steinblokker og megalitter, men også på steiner i de irske ganggraver i Knowth og Newgrange eller de av Clava-type i Skottland, og i enkelte souterrain.
Referanser
rediger- ^ a b c Østmo & Hedeager (2005), s. 330-331
- ^ «Bergkunst», Vestfold og Telemark fylkeskommune 20. januar 2020
- ^ «Ekeberg skulpturpark», Oslo kommune; byantikvaren (s. 59)
- ^ «Klokkestenen» på Lyø
- ^ Hyltén-Cavallius, Gunnar Olof (1863): Wärend och wirdarne del 1, s. 146.
- ^ Swahn, Jan-Öjvind (1964): Häxor tomtar jättar och huldror, s. 109-110.
- ^ Ejdestam, Julius (1992): Svenskt folklivslexikon, oppslagsord «Älvblåst» og «Älvkvarnar».
Litteratur
rediger- Norsk
- Østmoe, Einar & Hedeager, Lotte (2005): Norsk arkeologisk lekiskon, Oslo: Pax Forlag, ISBN 82-530-2611-0
- Svensk
- Hygen, Anne-Sophie & Bengtsson, Lasse (1999): Hällristningar i gränsbygd: Bohuslän och Östfold, Sävedalen : Warne förlag, ISBN 9186424858; s. 126.
- Engelsk
- Beckensall, Stan; Laurie, Tim (1998): Prehistoric Rock Art of County Durham, Swaledale and Wensleydale. County Durham Books, Durham, ISBN 1-897585-45-4.
- Beckensall, Stan (2001): Prehistoric Rock Art in Northumberland. Tempus Publishing, Stroud, ISBN 0-7524-1945-5.
- Beckensall, Stan (2002): Prehistoric Rock Art in Cumbria. Tempus Publishing, Stroud, ISBN 0-7524-2526-9.
- Butter, Rachel (1999): Kilmartin. Scotland's richest prehistoric Landscape. An Introduction & Guide. Kilmartin House Trust, Kilmartin, ISBN 0-9533674-0-1.
- Hadingham, Evan (1974): Ancient Carvings in Britain. A Mystery. Garnstone Press, London, ISBN 0-85511-391-X.
- Holmes, Gordon T. (1998): 2,000 BC. A Cup & Ring Stone Trek. Millennium edition. SASRG, Shipley, ISBN 0-9524804-3-3.
- Morris, Ronald W. B. (1977): The Prehistoric Rock Art of Argyll. Dolphin Press, Poole, ISBN 0-85642-043-3.
