Skålgroper
Skålgroper (engelsk: Cupmarks) er en type bergkunst som består av skålformede fordypninger (groper) hugget inn i stein. Skålgroper er den vanligste typen helleristninger i Skandinavia.[1][2]
Fordypningene har vanligvis en diameter på omkring ca. 4–6 cm, me kan være større, og vanligvis en dybde på ca. 0,5–1 cm, enkelte ganger kan de være enda større. Skålgropene er som regel hugget inn på bergflater eller på løse steiner. Oftest kan skålgroper bare identifiseres dersom det er flere av dem på samme felt, eller dersom den eller de opptrer på samme flate som annen bergkunst.Skålgroper kan opptre alene uten andre helleristninger, gjerne i utmark og særskilt i stølsområder i fjellet, det vil si det hvor buskapen samles og melkes.[1] Skålgropene kan også opptre med andre motiver i helleristninger.
Funksjon
rediger
Skålgropenes funksjon er ukjent eller usikre, men det er antatt at de sannsynligvis knyttes til ofringer eller andre ritualer, og at de representerer kvinnekjønnet. Annen forklaring er at de var stedsmarkeringer, astronomiske kart, minnemarkeringer eller brukt for framstille særskilte lyder og klanger.[1] De dateres helst til bronsealderen, men de eldste kan være så gamle som fra slutten av yngre steinalder, og det er også ting som tyder på at de kan ha blitt hugget et stykke opp i eldre jernalder.
Når skålgroper opptrer på fast fjell, slik som svaberg, og helst i samme miljø som helleristninger, kalles de skålgropfelt. Store, naturlige steinblokker med skålgroper innhugd i overflaten kalles skålgropsteiner.
Innen svensk folkeminne finnes begrepet älvkvarnar, alvemøller, men skålgroper er et vitenskapelig, arkeologisk begrep som først ble til på 1900-tallet. Skålgropsteiner kan derfor også kalles offersteiner eller gravsteiner. Fra landskapet Mälaren er det kjent at man pleide å ofre i alvmøller for å kurere sykdommer som man trodde var forårsaket av alver, og da hovedsakelig älvblåst, det vil si elveblest. Det ble laget små dukker av blant annet hår, negler og klesdeler fra den syke. Disse dukkene ble ofret på en stein med skålgroper i tre påfølgende torsdagskvelder. I forbindelse med dette ble også skålgropene smurt med smult, talg eller smør. Knappenåler og mynter kan også tilbys i skålgropene.[3][4][5]
Skålgroper i Norge
rediger
I Norge er skålgropene som regel knyttet til helleristninger av den sørskandinaviske typen (jordbruksristninger). De forekommer imidlertid ofte også på steiner og svaberg uten selskap av andre figurer og kan derfor være såvel eldre som yngre enn andre helleristninger.
De nordnorske skålgropsteinene er helt udatert og kan kanskje stamme fra en senere tid enn den øvrige bergkunsten.
Skålgroper på De britiske øyer
redigerI England finnes i alt 1360 kjente skålgroplokaliteter, i Irland 850 og i Skottland 2220. Det dreier seg om ca 50.000 skålgroper (cups) hvorav 7.500 er omgitt av ringer. Dekorasjonene forekommer også som petroglyffisk element på menhirer (stående steiner), steinblokker og megalitter, men også på steiner i de irske ganggraver i Knowth og Newgrange eller de av Clava-type i Skottland, og i enkelte souterrain.
Referanser
rediger- ^ a b c Østmo & Hedeager (2005), s. 330-331
- ^ «Bergkunst», Vestfold og Telemark fylkeskommune 20. januar 2020
- ^ Hyltén-Cavallius, Gunnar Olof (1863): Wärend och wirdarne del 1, s. 146.
- ^ Swahn, Jan-Öjvind (1964): Häxor tomtar jättar och huldror, s. 109-110.
- ^ Ejdestam, Julius (1992): Svenskt folklivslexikon, oppslagsord «Älvblåst» og «Älvkvarnar».
Litteratur
rediger- Norsk
- Østmoe, Einar & Hedeager, Lotte (2005): Norsk arkeologisk lekiskon, Oslo: Pax Forlag, ISBN 82-530-2611-0
- Svensk
- Hygen, Anne-Sophie & Bengtsson, Lasse (1999): Hällristningar i gränsbygd: Bohuslän och Östfold, Sävedalen : Warne förlag, ISBN 9186424858; s. 126.
- Engelsk
- Beckensall, Stan; Laurie, Tim (1998): Prehistoric Rock Art of County Durham, Swaledale and Wensleydale. County Durham Books, Durham, ISBN 1-897585-45-4.
- Beckensall, Stan (2001): Prehistoric Rock Art in Northumberland. Tempus Publishing, Stroud, ISBN 0-7524-1945-5.
- Beckensall, Stan (2002): Prehistoric Rock Art in Cumbria. Tempus Publishing, Stroud, ISBN 0-7524-2526-9.
- Butter, Rachel (1999): Kilmartin. Scotland's richest prehistoric Landscape. An Introduction & Guide. Kilmartin House Trust, Kilmartin, ISBN 0-9533674-0-1.
- Hadingham, Evan (1974): Ancient Carvings in Britain. A Mystery. Garnstone Press, London, ISBN 0-85511-391-X.
- Holmes, Gordon T. (1998): 2,000 BC. A Cup & Ring Stone Trek. Millennium edition. SASRG, Shipley, ISBN 0-9524804-3-3.
- Morris, Ronald W. B. (1977): The Prehistoric Rock Art of Argyll. Dolphin Press, Poole, ISBN 0-85642-043-3.
