Sjamantromme er en fellesnevner for ulike typer trommer som blir (har blitt) brukt til sjelereiser (sjamanisme). Det finnes tradisjonelle sjamantrommer i en rekke ulike land og kulturer. Sjamantrommene er vanligvis rammetrommer (runde eller ovale) eventuelt skåletrommer (kjeletrommer). Ramma på rammetrommene er som regel laget av et bøyd og sveipet trestykke, eller av en hel trering (selvvokst eller tilskåret). Ramma er overtrukket med en eller annen type dyreskinn. Skinnet er i mange tilfeller (men ikke alltid), dekorert. Ofte brukes en stikke, pinne, kølle eller hammer for å bringe fram lyd av tromma. Tradisjonelt er spill på shamantromme gjerne del av et større uttrykk som inkluderer sang og dans.

Trommedanser og sjaman Anda Kuitse (født 1945) fra Kulusuk i Øst-Grønland. Kuitse står i en levende og utbrudt tradsjon, og er en sterk formidler av Grønlands trommedans.

I Norden er inuitter og samer kjent for å bruke (ha brukt) trommer som redskap til å komme i kontakt med åndeverdenen. Det ser også ut til at volven kjent fra norrøn mytologi brukte tromme på lignende vis, jamfør det norrøne diktet Voluspå.[1] I de kulturene det brukes (har vært brukt) sjamantrommer, har instrumentet gjerne også andre funksjoner. På Grønland, der det fremdeles finnes levende og ubrutte tradisjoner på denne typen tromme, utnyttes instrumentet også under formidling av historier, myter og gammel viten. Når framføringene blir skikkelig uttført, har kulturuttrykket stor underholdningsverdi.

Det er i dag eksempler på ulike nysjamanistisk bevegelser. En viktig praksis innen nysjamanismen er såkalte trommereiser.[2]

Referanser

rediger
  1. ^ «VOLVENE». www.arild-hauge.com. 
  2. ^ «Trommereisen». sjamanforbundet.no. Arkivert fra originalen 24. august 2016. 

Se også

rediger
Autoritetsdata