Sjakkregler

Foto av de 6 sjakkbrikkene.
Staunton-brikker. Fra venstre: konge, tårn, dronning, bonde, springer, løper

Spillet sjakk har sin opprinnelse fra 600-tallet. Reglene som brukes i moderne sjakk har vært tilnærmet uendret siden middelalderen.

UtgangsstillingenRediger

Utgangsstilling - eller startstilling. Brettets oppsett ved spillets start.

abcdefgh
88
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Utgangsstillingen på et sjakkbrett

Utgangsstillingen for et sjakkparti er alltid lik. Hver spiller starter med et sett brikker som består av: 1 konge, 1 dronning, 2 tårn, 2 springere, 2 løpere og 8 bønder oppsatt som avbildet på bildet til høyre. Brikkene er:

Brikke Konge Dronning Tårn Løper Springer Bonde
Antall 1 1 2 2 2 8
Symboler  
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Spillets gangRediger

Spilleren som spiller med de hvite brikkene benevnes «hvit», mens spilleren som spiller med de svarte brikkene benevnes «svart» eller «sort». Det er alltid «hvit» som starter spillet, og man flytter alltid bare ett trekk om gangen før det blir motstanders tur. I offisielle turneringer er det som regel forhåndsbestemt hvem som starter med hvilken farge, enten ved at hele turneringen er satt opp på forhånd eller etter et gitt system som skal inndele motstanderne etter poengfangst og farge i tidligere runder.

Brikkenes bevegelseRediger

Kongens bevegelse
abcdefgh
88
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Kongen kan flyttes ett, og bare ett felt av gangen - enten horisontalt, vertikalt eller diagonalt. Unntaket er ved rokade, da kongen alltid flyttes to felter mot det tårnet den rokerer med.
Tårnets bevegelse
abcdefgh
88
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Tårnet kan flytte til alle ledige felter i horisontal og vertikal retning.
Løperens bevegelse
abcdefgh
88
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Løperne kan flytte til alle ledige felter i diagonal retning.
Dronningens bevegelse
abcdefgh
88
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Dronningen kan flytte til alle ledige felter i alle retninger, horisontalt, vertkalt og diagonalt.
Springerens bevegelse
abcdefgh
88
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Springeren flyttes alltid ett felt horisontalt eller vertikalt og ett felt diagonalt. Springeren skifter alltid farge på feltet den står på når den flyttes.
Bondens bevegelse
abcdefgh
88
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Den hvite bonden kan flyttes til de feltene som er merket med X. Bonden på c6 kan i tillegg slå et av tårnene

Spesielle trekkRediger

RokadeRediger

Rokade
abcdefgh
88
77
66
55
44
33
22
11
abcdefgh
Kongen går to felter til siden fra utgangsstillingen til feltet markert 1, tårnet flyttes over og inntil kongen til feltet markert 2. Hvit rokerer her langt, svart rokerer kort

Rokade er et spesialtrekk der både kongen og et tårn flyttes. For å kunne gjennomføre en rokade må verken kongen eller tårnet ha flyttet tidligere i partiet, og alle feltene mellom de to brikkene må være ledige. Ved rokade flyttes kongen to skritt mot tårnet, deretter flyttes tårnet over kongen, til feltet ved siden av den.

Ved «kort rokade» rokerer kongen med tårnet i h-linjen. For hvit flyttes kongen fra e1 til g1, mens tårnet flyttes fra h1 til f1. For svart flyttes kongen fra e8 til g8, mens tårnet flyttes fra h8 til f8. Ved «lang rokade» rokerer kongen med tårnet i a-linjen. For hvit flyttes kongen fra e1 til c1, mens tårnet flyttes fra a1 til d1. For svart flyttes kongen fra e8 til c8, mens tårnet flyttes fra a8 til d8.

Rokade er ikke tillatt dersom

  • Kongen eller tårnet man vil rokere med har flyttet tidligere i partiet.
  • Kongen står i sjakk (dvs. er angrepet av motstanderen).
  • Feltet kongen skal passere over er angrepet av motstanderen.
  • Feltet kongen flytter til er angrepet av av motstanderen.

En passantRediger

 
Bildet viser utførelsen av «en passant»

En passant er et spesielt bondeslag som muliggjøres dersom en bonde flyttes frem to skritt til et felt ved siden av en motstanderens bønder. Motstanderen kan da, i neste trekk, slå bonden som flyttet frem ved å flytte diagonalt frem til feltet som den første bonden passerte.

I diagrammet har svart en bonde på b4. Hvit spiller sin bonde to skritt frem, fra a2 til a4 og blir dermed stående ved siden av den svarte bonden på b4. Svart kan da svare med å slå en passant ved å spille sin bonde fra b4 til a3 og fjerne den hvite bonden på a4. Trekket noteres som et vanlig bondeslag på a3, altså "...bxa3". Dette er svarts eneste sjanse til å gjøre dette en passant slaget, hvis svart svarer med noe annet går muligheten tapt.

ForvandlingRediger

En bonde som kommer helt over brettet til 8. raden (1. rad for motstanderen) skal forvandles til en offiser som spilleren selv velger. Hvilken brikke som velges er ikke avhengig av hvilke andre offiserer som er på brettet, dvs. at en kan velge dronning (det vanligste), selv om en har dronningen på brettet fra før.

Sjakk og sjakk mattRediger

En spiller sies å stå i sjakk om ens konge er angrepet av enhver av motstanderens brikker (unntatt kongen). Siden det ikke er lov å stå i eller flytte inn i sjakk kan dette avverges ved enten å:

  • Gå ut av sjakken, dvs. gå til et felt som ikke er angrepet av noen av motstanderens brikker,
  • Sette en brikke mellom kongen og den angrepne brikken,
  • Slå ut den brikken som angriper kongen.

En spiller sies å stå i sjakk matt om ens konge er angrepet av enhver av motstanderens brikker (unntatt kongen), uten at ens konge kan gå ut av sjakken eller en kan sette en brikke mellom eller en kan slå ut den angripende brikken. Den som står i sjakk matt har tapt spillet og partiet er over.

UlovligheterRediger

Ulovlige trekkRediger

En spiller skal utføre trekkene i henhold til de regler som gjelder. Gjør en spiller et ulovlig trekk må dette tas tilbake og et nytt lovlig trekk kan utføres. I turneringer er det forskjellige sanksjonsmuligheter avhengig av hvilken type turnering det er. I vanlig sjakk med lang betenkningstid vil den som utfører det ulovlige trekket vanligvis få trekk i sin betenkningstid. I lynsjakk er partiet tapt om en utfører et ulovlig trekk. I langsjakk, hvis et ulovlig trekk utføres to ganger av samme person er partiet automatisk tapt for personen som gjorde de ulovlige trekkene.[trenger referanse]

Ulovlig stillingRediger

En ulovlig stilling er en stilling som ikke kan oppnås ved normalt spill der alle trekk er utført i henhold til reglene for hvordan brikkene flyttes. Et eksempel på en ulovlig stilling er om en spiller har begge løperne på samme farge uten at dette er skjedd på grunn av bondeforvandling. Hvis det oppdages under partiet at en har oppnådd en ulovlig stilling skal partiet i hovedregel startes på nytt. Dette kan den enkelte arrangør ha forskjellige regler på. Hvis en spiller velter en eller flere brikker skal posisjonen settes opp igjen på denne spillerens tid. Hvis posisjonen ikke kan rekonstrueres skal spillet gjenopptas på det tidspunktet i partiet der siste kjente stilling oppsto.

OppførselRediger

En spiller har som hovedregel ikke lov til å benytte seg av noen som helst form for ekstern hjelp under et parti, dette gjelder andre personer, databaser, litteratur eller computer. Avvik fra dette kan f.eks. være bevegelseshemmede, blinde eller andre med skader som gjør at utførelsen av trekk må utføres av en annen person. Kommunikasjon mellom disse skal være enveis - spiller til assistent. Sjakk er historisk sett et gentlemansspill, og det er vanlig (og forventet) at man hilser på motspiller før og etter et parti. Forstyrring av motspiller er ansett som unfair spill, og ved gjentagende forstyrrelser, f.eks. gjentatte remistilbud, kan turneringsleder gi spilleren advarsel eller i verste fall dømme denne til tap. Enkelte turneringer kan også ha kleskode.

UtførelseRediger

Et trekk skal utføres med bare en hånd, om man spiller med klokke skal man trykke på klokka med den hånden en utførte trekket med.

Avslutning av partietRediger

Et parti kan avsluttes med 3 forskjellige resultater: seier til hvit, seier til svart eller remis (uavgjort).

SeierRediger

Seier kan oppnås ved at:

  • motstander gir opp partiet,
  • man setter motstanderens konge sjakk matt,
  • motstander gjør noe ulovlig som gjør at dommeren griper inn og dømmer denne til tap.

Remis kan oppnås ved at:

  • man oppnår samme stilling på brettet tre ganger, den som er i trekket idet samme stilling oppkommer for tredje gang skal da påpeke dette og kreve remis, også kalt trekkgjentakelse,
  • spillerne avtaler dette,
  • det er for lite materiell igjen på brettet til at noen av spillerne kan sette motstander sjakk matt,
  • en av spillerne blir patt, d.v.s. at man ikke har igjen noen lovlige trekk samtidig med at kongen ikke er truet,
  • det er utført 50 trekk uten slag av brikke eller flytting av bonden, den såkalte 50-trekksregelen.

Tidligere eksisterte en regel vedrørende evig sjakk, der et parti er remis hvis en spiller kan sjakke motstander uten at denne kan unngå dette. I praktisk spill er dette en unødvendig regel da enten 50-trekksregelen etter hvert vil inntre, eller man får en trekkgjentakelse.

Eksterne lenkerRediger