Siri Forsmo (født 15. september 1958 i Oslo) er en norsk lege. Hun er professor i samfunnsmedisin og var i perioden 2013–2021 instituttleder ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie,[1] NTNU.[2] I 2021 ble hun ansatt av NTNUs styre som dekan for Fakultet for medisin og helsevitenskap for perioden 2021–2025.[3]

Siri Forsmo
Født15. sep. 1958Rediger på Wikidata (65 år)
Oslo
NasjonalitetNorge

Hennes forskningsfelt er effekt og konsekvenser av screening og helseundersøkelser; osteoporose og brudd; kreftsykdommer; folkehelse, ernæring, livsstil.

Forsmo har sin utdannelse fra Trondheim og Tromsø:

I 1985 var hun ferdig utdannet cand. med. ved Universitetet i Trondheim.

I 1990 ble hun kandidat i folkehelsevitenskap ved Universitetet i Tromsø.[4] I kandidatoppgaven drøftet hun om det var riktig å laserbehandle alle unge kvinner som har celleforandringer i livmorhalsen. Årsaken til at hun mente man burde være mer tilbakeholden, var at man ikke visste sikkert om kvinnene hadde nytte av behandlingen – og at studier viste at flere av dem fikk problemer i senere svangerskap.[5]

I 1997 ble hun dr. med. ved NTNU med avhandlingen Aspects and consequences of opportunistic screening for cervical cancer : results based on data from three Norwegian counties (norsk: Aspekter og konsekvenser av opportunistisk screening for livmorhalskreft: resultater basert på data fra tre norske fylker).[6]

Siden 1989 har hun regelmessig vikariert som kommunelege i Lurøy kommune.

I 2009 og deretter i 2013 ble hun oppnevnt av Kunnskapsdepartementet som nestleder (medisinsk fagkyndig) i Regional forskningsetisk komité Midt-Norge (REK Midt).[7] I 2018 ble hun oppnevnt som medlem i NEM – Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag.[8] Hun sitter også i Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelettutvalget), som representant for NEM.[9]

Bibliografi rediger

  • Forsmo S, Jacobsen BK, Stalsberg H. «Cervical neoplasia in pap smears: risk of cervical intra-epithelial neoplasia (CIN) after negative or no prior smears in a population without a mass screening programme». International Journal of Epidemiology, 1996;25:53-8.
  • Forsmo S, Fjeldbo SK, Langhammer A. «Childhood cod liver oil intake and bone mineral density in a population-based cohort of peri- and postmenopausal women. The HUNT study Norway». American Journal of Epidemiology, 2008;167:406-11
  • Solbjør M, Skolbekken JA, Sætnan AR, Hagen AI, Forsmo S. «Mammography screening and trust: The case of interval breast cancer». Social Science & Medicine, 2012;75:1746-52

Referanser rediger

  1. ^ før 2017: Institutt for samfunnsmedisin
  2. ^ «Ledelse - Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 27. januar 2021. 
  3. ^ Opheim, Aagot (20. januar 2021). «(+) NTNU har fått åtte nye sjefer i dag». adressa.no. Besøkt 27. januar 2021.  Bak betalingsmur
  4. ^ Master of Public Health (MPH) ifølge CV, tilgjengelig fra profilsiden på NTNU
  5. ^ Nordlys Morgen 4. mars 1991, seksjon Nyheter, s. 14
  6. ^ (no) BIBSYS-post for avhandlingen. Ikke fulltekst
  7. ^ «Årsmelding for REK, 2010» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 9. juni 2015. 
  8. ^ «NEM - Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag». Etikkom (norsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  9. ^ «Skjelettutvalget - Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger». Etikkom (norsk). Besøkt 31. juli 2019. 

Kilder rediger