Single context dokumentasjon

arkeologisk dokumentasjonsmetode

Single context dokumentasjon er en arkeologisk dokumentasjonsmetode der hver unike kontekst dokumenteres individuelt. Metoden ble utviklet i England i 1976, og har siden den tid blitt en populær dokumentasjonsmetode i de fleste europeiske land. Det er en metode som er særdeles godt egnet til dokumentasjon av utgravninger med komplekse stratigrafiske forhold. Metoden benyttes ikke i særlig høy grad innenfor norsk arkeologi, bortsett fra ved utgravninger i de norske middelalderbyene.

Eksempel på kontekstskjema brukt i forbindelse med single context dokumentasjon

Prinsipp rediger

Prinsippet bak metoden er forholdsvis enkelt. Hver individuelle kontekst, det være seg et lag, et konstruksjonselement eller en struktur, får et unikt nummer. Alle tegninger, beskrivelser, bilder, prøver og gjenstandsfunn knyttes under utgravningen til dette nummeret og således til den unike konteksten.

Selv om stratigrafisk gravning av lokaliteten, der de yngste lagene og strukturene fjernes først og de eldste sist, ofte settes i sammenheng med single context dokumentasjon, er det ingenting i veien for at en struktur som er snittet uten hensyn til de stratigrafiske forholdene (mekanisk gravning) kan dokumenteres i profil ved hjelp av denne metoden.

Kilder rediger

  • The MoLAS archaeological site manual MoLAS, London 1994. ISBN 0-904818-40-3. Rb 128pp. bl/wh