Åpne hovedmenyen

Koordinater: 8°24′6,2424″S 162°43′36,286″Ø Sikaiana er en atoll i Malaita-provinsen i Salomonøyene i Stillehavet. Den ligger drøyt 200 km nordøst av øya Malaita. Innbyggertallet er noe under 300.

GeografiRediger

Atollen har form omtrent som en likebeint trekant. I toppunktet ligger den største øya, også den heter Sikaiana. Den er en utdødd vulkan av rundt 45 meters høyde. Langs grunnlinja av «trekanten» ligger tre mindre øyer, Tehaloei, Matuiloto og Matuavi. Inni atollen ligger lagunen Te Moana.

Atollen måler ca. 10 km fra øst til vest. Landarealet er under 2 kvadratkilometer.

Øyene er vanskelig tilgjengelige på grunn av de omkringliggende reva.

HistorieRediger

Den innfødte befolkninga er hovedsakelig polynesisk og nedstammer fra ulike stillehavsøyer. Ifølge tradisjonen blei øyene oppdaga av Tehuiatahu, som kom fra Luahatu, men det er ikke kjent hvor dette stedet ligger. Det var mye stridigheter blant etterkommerne hans, men til slutt klarte en konge ved navn Mono å skape fred.

Den første vestlige omtalen av stedet er fra 1606, da spanske oppdagelsesreisende på Duff-øyene kom over en sikaianer, som blei holdt som krigsfange der. Første europeer som så øyene, var antakelig en kaptein Hunter i 1791. Han gav dem navnet Stewart-øyene. I åra som fulgte blei de tidvis besøkt av hvalfangere og andre skip.

I 1986 ødela den tropiske orkanen Namu det meste av kokospalmene på Sikaiana, noe som ramma økonomien hardt.

En del av USA?Rediger

Noen av innbyggerne hevder at øyene tilhører USA og regner seg derfor som USA-borgere. Grunnlaget for dette skal være at Stewart-øyene blei overdratt til kong Kamehameha IV av Hawaii i 1856. De var dermed en del av den seinere republikken Hawaii, da denne blei en del av USA i 1898. I 1996 søkte en del av innbyggerne på Sikaiana om å få stemme ved ei folkeavstemning på Hawaii. Dette blei avslått. Forholdet er omtalt ved ei fotnote i en rapport til Representantenes hus fra 1997. Se side 39 her.

SpråkRediger

Sikaiana er også et eget språk, som ifølge Ethnologue hadde 731 talende i 1999. Alfabetet består av A, I, NG, H, K, L, M, N, P, S, T og V.