Sigurd Ullstreng
Sigurd Ullstreng (født ca. 1030, død ca. 1100), var en norsk lendmann og klostergrunnlegger på slutten av 1000-tallet.
| Sigurd Ullstreng | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. århundre | ||
Lendmann rediger
Sigurd var sønn av Lodin Viggjarskalle, og kom fra gården Viggja sør for Trondheim. Han opptrer for første gang i Snorres Magnus Berrføtts saga, som Magnus Berrføtts (norsk konge 1093-1103) lendmann. Sigurd hjalp kong Magnus da Tore på Steig i 1095 gjorde opprør mot kongen.[1] Sigurd omtales også i kongesagaene Morkinskinna og Fagerskinna. Han var blant annet med kong Magnus til Gøtaland for å kjempe mot svenske kong Inge,[2] og han var Magnus' betrodde mann da den vikværske lendmannen Sveinke Steinarsson gjorde opprør.[3]
Klostergrunnlegger rediger
Rundt 1100 skal Sigurd ha stått bak grunnleggingen av klosteret på Nidarholm (nå Munkholmen). Slik bidro han til at klosterbevegelsen fikk innpass i Norge.[4]
Referanser rediger
- ^ Snorre: Magnus Berrføtts saga, kap. 5
- ^ Snorre: Magnus Berrføtts saga, kap. 12-13
- ^ Morkinskinna: 207-209
- ^ NBL om Sigurd Ullstreng
Litteratur rediger
- Fagerskinna, oversatt av Edvard Eikill. Saga Bok, Stavanger 2007
- Morkinskinna, oversatt av Kåre Flokenes. Dreyer bok, Stavanger 2004
- Snorre: Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979