Signare

Signarer (entall: signare, fra portugisisk senhora) var kvinner på øya Gorée i Fransk Senegal - og tidligere da øya var portugisisk eller nederlandsk handelsstasjon - som var etterkommere av franskmenn og afrikanske kvinner på 1700- og 1800-tallet. De var også å finne i Saint-Louis lenger nord på kysten. De spilte en viss rolle i den transatlantiske slavehandelen. De var aldri selv slavinner.

Signare : Akvarell av abbé David Boilat, (fra hans verk Esquisses sénégalaises, 1853)

En signare på_Gorée med sine slaver, Musée de la Compagnie des Indes.

Gorée er markert på dette kartet over 1600-talls afrikanske riker i Vestafrika

Beskrivelse

Signarer tilhørte en et stykke på vei europeisert blandingsbefolkning på øya Gorée utenfor Fransk Senegal, avkom av franskmenn og afrikanske kvinner. Opprinnelig var de resultat av forbindelser mellom (fremfor alt israelittiske) portugisere med tilhørige av folkegruppene serer eller lébou på den senegalesiske Petite-Côte. Men begrepet fortsatte i fransk kolonitid. De franskmenn som tjenestegjorde i kolonien pleide ikke å bosette seg der, men vendte tilbake til Frankrike når deres tjenestetid var omme. Under sin tid i kolonien kunne de inngå en form for lokalt ekteskap med en signare. Dette ble tatt til etterretning (erkjent) med visse rettsvirkninger av stedlige katolske prester.

Den tidlige handel som de første signare tilrettela for, var mellom kongeriket Sine og portugiserne, og gjaldt særlig lær, bomullsstoffer, indigo, gull og krydder.

Signarekvinnene skulle få en viktig rolle i den transatlantiske slavehandelen, som hadde Gorée som en av sine utgangspunkter, og de beskjeftiget seg ofte med slavehandel og jordbruk, og kunne få i stand viktige forretningskontrakter for sine ektemenn. Ut av dette fikk de også mannens sosiale status. Da franskmannen returnerte til Frankrike, kunne signaren gifte seg med en afrikaner. Mange signarer ble lokale berømtheter, og de utgjør en viktig del av Gorées historie. De mest velkjente signarer var Anne Pépin og hennes brordatter Anna Colas Pépin.

Signarene i fransk Afrika hadde sine motstykker i portugisiske områder i de afrikanske og euroafrikanske forretningskvinner som ble kalt senora i Gambia og nhara i Portugisisk Guinea, og som hadde en lignende rolle som mellomledd mellon européere og afrikanere innen handel og uformelt diplomati fra 1600- til 1800-tallet. Blant de mest kjente nharas var Bibiana Vaz og Aurelia Correia. Også i engelskdominerte områder var det motstykker til disse kvinner; nevnes kan Fenda Lawrence, Betsy Heard, Mary Faber og Elizabeth Frazer.

Litteratur

• George Brooks: The Signares of St. Louis and Gorée: Women Entrepreneurs in Eighteenth-Century Senegal. 1976, ss. 19–44.
• Nancy J. Hafkin and Edna G. Bay: Women in Africa: Studies in Social and Economic Change. Stanford, CA: Stanford UP, 1976. Print.
• Philip J. Havik: Women and trade in the Guinea Bissau region: the role of African and Luso-African women in trade networks from the early 16th to the mid 19th century. 2012. Print.
• Joseph Roger de Benoist, Abdoulaye Camara: Gorée, Guide de l'île et du Musée historique. Musée historique, Dakar, April 1993.
• Joseph Roger de Benoist, Abdoulaye Camara, F. Descamps, X. Ricou, J. Searing: Histoire de Gorée. Maisonneuve et Larose, 2003
• Abdoulaye Camara: Gorée. Passé, présent et futur. I: Le Patrimoine culturel africain. Maisonneuve et Larose, 2001, S. 83–106.
• Jean Luc Angrand: Céleste ou le temps des Signares. Editions Anne Pépin, 2006.
• Guillaume Vial: Les signares à Saint-Louis du Sénégal au XIXe siècle. Étude critique d'une identité métisse. 2 Bände. Université de Reims, Mémoire de maîtrise, 1997.
• Tita Mandeleau: Signare Anna, ou le voyage aux escales. Nouvelles Éditions africaines du Sénégal, Dakar 1991, ISBN 2-7236-0437-3.

Dokumentarfilm

• 1994: Gorée, l'île des signares (Abdoulaye Camara, Florence Morillères, France, Neyrac Films, 26')