Anne Pépin (født i 1747 på øya Gorée døde der i desember 1837) var en fransk-afrikansk signare og forretningskvinne, ikke menst i slavehandelen. Hun var en av de mest kjente afro-franske såkalte signares (signara = fra portugisisk senhora) på øya Gorée utenfor fransk Senegal, og kjent for sitt forhold til guvernør Stanislas de Boufflers. Hun var en ledende skikkelse i signare-kulturen på Gorée og regnes som en av dens fremste historiske representanter.

Anne Pépin
Født1747Rediger på Wikidata
Død1837Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseForretningsdrivende, slavehandler Rediger på Wikidata

Liv og virke rediger

Anne Pepin var datter av den franske kirurgen Jean Pépin og sigareen Catherine Baudet og søsteren til Nicolas Pepin (ca. 1744-1815), og drev en betydelig forretningsvirksomhet. Hun tilhørte den afro-franske befolkningen i Gorée, en privilegert kategori i de franske besittelsee bestående av etterkommere av franske fedre og afrikanske mødre. De ble gitt eiendom på øya av sine franske fedre og franske myndigheter og som spilte en viktig rolle i næringsvirksomheten i regionen. I 1774 bygde hennes bror huset som senere ble øyas slavemuseum, Maison des Esclaves, et steinhus med varehus i kjelleren som lagret oppbevarte for overfarten i den transatlantiske slavehandelen.

I 1786 ønsket hun Stanislas de Boufflers velkommen til kolonien og innledet et høyt profilert kjærlighetsforhold med ham. I løpet av hans tid som guvernør (1786-87) var hun vertskap for en rekke festligheter og festivaler som ble en del av lokal legende, og han bodde muligens i huset hennes også. I likhet med sine søsken og søskenbarn smuglet hun gummi arabicum med franske myndigheters gode minne. Pepin engasjerte seg i eiendomsvirksomhet og eide flere hus på øya. Ettersom disse husene, i likhet med de fleste av Gorées signara-hus av samme type, var utstyrt med lager for varer og slaver i kjelleren, er det sannsynlig at virksomheten hennes også i stor grad besto av slavehandel, noe som den afro-franske eliten i Gorée levde vel på. Historien om Gorée og signarene er imidlertid diffus og dårlig utforsket. I 1817 inngikk hun en avtale med de franske myndighetene, som hun leide bygninger til, og til gjengjeld ble det gitt ytterligere land under forutsetning av at hun bygget på det, som var vanlig. Hun fikk bygget et kjent hus i en blandet provençalsk-italiensk stil på øya.

Anne Pépin må ikke forveksles med niesen Anna Colas Pépin, som i 1846 hadde et lignende kjærlighetsforhold til François av Orléans, prinsen av Joinville, under hans besøk i Senegal. Anna Colas Pépin ble på sin side mor til Mary de Saint-Jean (1815-1853), gift med Barthélémy Durand Valantin (1806-1864), som i 1848 var Senegals første valgte representant til det franske parlament, og var modell for en kjent maleri av Edward Augustus Nousveaux.

Kilder rediger

  • Jean Luc Angrand: Céleste ou le temps des Signares, Éditions Anne Pépin.
  • Guillaume Vial: Les signares à Saint-Louis du Sénégal au xixe siècle : étude critique d'une identité métisse, Université de Reims, 2 vol., Mémoire de maîtrise, 1997, 407 s.
  • Lorelle Semley: To be Free and French: Citizenship in France's Atlantic Empire
  • Mark Hinchman: Portrait of an Island: The Architecture and Material Culture of Gorée ...
  • Joseph Roger de Benoist et Abdoulaye Camara: «Les signares et le patrimoine bâti de l’île», ho Abdoulaye Camara & Joseph Roger de Benoist: Histoire de Gorée, Maisonneuve & Larose, 2003