Shukuba (japansk: 宿場, shukuba «herberge»), også kalt shukueki (shukueki, 宿駅, «skiftstasjon») var en form for rasteplasser eller stasjoner langs ferdleder i Edoperioden i Japan.

Tsumago-juku, Nagiso
Seki-juku, Kameyama
Unno-juku, Tōmi
Ishibe-juku, Konan
En Sekisho

Stasjonen rediger

Stasjonene var først bare poststasjoner, men med tiden vokste det frem forskjellige fasiliteter omkring disse rastestedene. De vanligste innslagene i en shukuba var:

  • Seki-sho (関所)

grindporten til hver shukua der hver innpasserende ble kontrollert

  • Toiya-ba (問屋)

kjernen i hver shukuba der rytterne og hestene som transporterte dokumenter, post og varer ble byttet ut mot utvilte som var stasjonert her. Toiya-ban var også en slags diversehandel

  • Kōsatsu (高札)

oppslagstavler med shōgunens offisielle kunngjøringer

  • Honjin (本陣)

overnattingsgårder for samuraier, adelsmenn og embetsmenn

  • Hatago (旅籠)

vertshus og herberger for vanlige reisende

  • Chaya (茶屋)

tradisjonelle tehus som også kunne servere mat og alkohol

  • Shouten (店)

butikker med varierende tilbud rettet mot reisende

Historie rediger

De tidligste shukubaer ble bygd allerede i Naraperioden og Heianperioden omkring de tidlige ferdselsveiene gjennom Japan.

I 1603 begynte man å bygge Gokaido (datidens 5 store ferdleder) under shogunen Tokugawa Ieyasu, den første shogunen av Tokugawaklanen. De første nye shukubaer ble bygd langs Tōkaidō. Veiene økte snart i betydning da den nye loven, (Sankin kōtai, «regelmessig nærvær») blant annet tvange lensherrene (daimyōene) til regelmessige besøk i shogunens hovedstad Edo.

Områdene omkring stasjonene vokste gradvis til små samfunn. Etterleddene «-shuku» eller «-juku» i mange japanske stedsnavn minner ofte om et tidligere rastessted langs en ferdselsåre.

Shukubaen Hakone-juku i Hakone hadde særlig betydning idet den også var grensestasjonen Hakone Seki-sho mellom regionene Kanto og Kansai.

I Meijiperioden i og med jernbanens inntog avtok ferdledenes og dermed shukubaenes betydning.

I dag har de fleste av de opprinnelige stasjonsbygningene forsvunnet, mens 10 shukubaer er blitt restaurert og er klassifisert som nasjonal kulturarv.

Eksterne lenker rediger