Shine On You Crazy Diamond

musikkstykke av Pink Floyd
(Omdirigert fra «Shine on You Crazy Diamond»)

«Shine On You Crazy Diamond» er et musikkstykke i ni deler av det britiske bandet Pink Floyd på albumet Wish You Were Here fra 1975. Sangen ble skrevet i 1974 av Roger Waters, David Gilmour og Richard Wright, med tekst av Waters. En versjon av sangen ble fremført på konserter i juni 1974.

«Shine On You Crazy Diamond»
Musikkstykke med Pink Floyd
AlbumWish You Were Here
Utgitt15. september 1975
Innspiltjanuar–juli 1975
Sjangerprogressiv rock, kunstrock, psykedelisk rock
LengdeTotalt 26:01
SpråkEngelsk
PlateselskapHarvest Records
Komponist(er)Richard Wright, Roger Waters, David Gilmour
Låtskriver(e)Roger Waters,
Richard Wright,
David Gilmour
Produsent(er)Pink Floyd
Sanger på Wish You Were Here
«Shine On You Crazy Diamond», Parts 1-5
(1)
«Welcome to the Machine»
(2)
Sanger på Wish You Were Here
«Wish You Were Here»
(4)
«Shine On You Crazy Diamond», Parts 6-9
(5)

Det var først meningen at sangen skulle utgjøre en hel vinylside, slik som musikkstykket «Atom Heart Mother» og «Echoes», men sangen ble lenger enn ei enkel vinylside og måtte derfor deles i to deler, «Shine On You Crazy Diamond (Parts I–V)» og «Shine On You Crazy Diamond (Parts VI–IX)». Til sammen utgjør de to delene den lengste sangen Pink Floyd har spilt inn. På enkelte CD-utgaver av Wish You Were Here omtales de to sporene i stedet som «Shine On You Crazy Diamond Part 1» og «Shine On You Crazy Diamond Part 2». Disse utgavene inneholder nøyaktig den samme musikken som de andre utgavene.

I mars 2005 plasserte musikkmagasinet Q «Shine On You Crazy Diamond, Parts I–V» på 25.-plass over de 100 beste gitarsangene gjennom tidene.

Bakgrunn

rediger

The Dark Side of the Moon ble Pink Floyds store gjennombruddsalbum og bandet mente det ville bli vanskelig å overgå dette. De var usikre på hvilken musikalsk retning de skulle ta, og tenkte først på å lage et eksperimentelt album. Prosjektet Household Objects ble påbegynt, der samtlige instrumenter skulle være vanlig husgeråd og hverdagslige saker og ting.[1] Eksempler på «instrumenter» som ble brukt var vinglass, gummistrikker og gryter. Etter kort tid ble de enige om at det ville være mer praktisk å benytte konvensjonelle musikkinstrumenter. En av de to instrumentale låtene som ble innspilt var «Wine Glasses», der Gilmour, Waters og Wright spiller på glassharpe. Store deler av den originale innspillingen ble beholdt, og etter hvert lettere omarbeidet til innledningen av «Shine On You Crazy Diamond».[2]

«Shine On You Crazy Diamond» er en hyllest til den tidligere frontfiguren i bandet Syd Barrett. Tekstlinjer som «Remember when you were young, you shone like the sun» viser hvor mye bandet verdsatte Barretts tid i bandet. Sangtittelen er også relatert til Barrets kallenavn: Shine On You Crazy Diamond. Ordet «Diamond» kan også muligens tydes LSD, som i The Beatles' sang «Lucy in the Sky with Diamonds», og kan være en referanse til Barrets enorme forbruk av LSD.

En kjent historie fra innspillingen av sangen, er at en fet mann med barbert hode og barberte øyebryn kom inn i studio. Bandet kjente, til å begynne med, ikke igjen denne personen, men oppdaget etterhvert at det var Syd Barrett. Bandet holdt på med miksingen av «Shine On You Crazy Diamond», og måtte derfor ofte repetere deler av sangen flere ganger. Dette mente Barrett var underlig, siden de allerede hadde hørt sangen en gang. På spørsmålet om hva han mente om sangen, svarte Barrett at han syntes den hørtes «litt gammeldags ut». Han ble tatt vel i mot av bandet, og ble invitert til bryllupsfesten til Gilmour (som var samme dag), men han stakk uten å si noe[3][4]. Det var siste gang de andre bandmedlemmene så Barrett[5]. Gilmour har bekreftet historien, men husket ikke hvilken sang de arbeidet med da han dukket opp[6].

Struktur

rediger

Parts I–V

rediger

Part I (Wright, Waters, Gilmour; fra 0:00 – 3:55) begynner med flere tangentinstrumentlyder som gradvis kommer inn, laget av en VCS3-synthesizer, en ARP Solina, et hammondorgel og lyden av våte fingrer som strykes rundt kanten av vinglass fylt med forskjellige mengder vann. Vinglass-opptakene stammer fra bandets tidligere avbrutte album-prosjekt Household Objects, der de forsøkte å spille inn et helt album uten å bruke konvensjonelle musikkinstrumenter. Etter en stund starter et enkelt Minimoog-parti og en lengre gitarsolo av Gilmour. Denne delen ender med at deler av syntheisizerlydene gradvis forsvinner inn i bakgrunnen.

Part II (Gilmour, Waters, Wright; fra 3:55 – 6:28) begynner med et gitarriff av fire toner (B, F, G, E) som blir repetert gjennom hele denne partiet. Denne delen inneholder gitarsolo nummer to av Gilmour, og Nick Mason starter opp på trommene. Gitarriffet blir av og til kalt «Syd's Theme».

Part III (Waters, Gilmour, Wright: fra 6:29 – 8:43) begynner med en Minimoog-solo av Wright, etterfulgt av den tredje gitarsoloen av Gilmour i en mer bluesaktig stil.

Part IV (Gilmour, Wright, Waters: fra 8:44 – 11:10) Tekstpartiet. Waters synger solovokal med Gilmour, Wright og koristene Carlena Williams og Venetta Fields på harmonivokal.

Part V (Waters, fra 11:11 – 13:34). Denne delen har to gitarsoloer som spiller riffet fra Part II i omtrent ett minutt, før Dick Parry starter en saksofonsolo. Etter en stund stopper det meste av kompet, og bare saksofon og en ARP-synthesizer blir igjen, sammen med et arpeggio-gitarriff som gradvis forsvinner i bakgrunnen. Til slutt kommer en maskinlignende dur, og sangen glir over i «Welcome to the Machine»

Parts VI–IX

rediger

Part VI (Wright, Waters, Gilmour; fra 0:00 – 5:00) begynner med en ulende vind fra avslutningen av sangen før, «Wish You Were Here» . Etter hvert kommer Gilmour inn på bassgitar, og deretter Waters med nok en bassgitar. Wright legger så på ARP-strykere, før Gilmour starter rytmegitar sammen med trommene til Mason. En Minimoog-synth spiller så en solo, og etter to minutter legger Gilmour på en gitarsolo med en lap steelgitar.

Part VII (Waters, Gilmour, Wright; fra 5:01 – 6:05) inneholder siste vers og refreng, identisk med vokalpartiet i Part IV.

Part VIII (Gilmour, Wright, Waters; fra 6:05 – 9:05) starter med Waters på elektrisk gitar, mens Gilmour spiller et arpeggio-riff, og sangen glir så over i et mer funky komp, før den sakte forsvinner i bakgrunnen, mens en synth-akkord henger igjen, og sangen glir over i siste del. På konsertversjoner på In the Flesh-turnéen i 1977 ble denne delen ofte utvidet, og kunne vare i opp til 10 minutter.

Part IX (Wright, fra 9:05 – 12:26) er siste delen av verket, skrevet av Wright, og fungerer som en sørgemarsj og lovprising av Syd Barrett. Sangen inneholder stort sett bare Wright på tangenter og Mason på trommer. Mens melodien gradvis forsvinner, spiller Wright en kort bit av låten «See Emily Play» (ved 12:11), en av Syd Barretts mest kjente sanger.

Personell

rediger
Andre medvirkende

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger