Shattered Glass er en amerikansk-kanadisk film av Billy Ray fra 2003 som bygger på den såkalte «Glass-skandalen» fra 1998, da det ble avslørt at den unge journalisten Stephen Glass i det anerkjente ukemagasinet The New Republic hadde fabrikkert mange av artiklene sine.

Shattered Glass
Generell informasjon
SjangerDrama, biografi
Utgivelsesår2003
Prod.landUSA, Canada
Lengde94 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiBilly Ray
ProdusentCraig Baumgarten
ManusforfatterBilly Ray
MusikkMychael Danna
Foran kamera
MedvirkendeHayden Christensen
Peter Sarsgaard
Chloë Sevigny
Annen informasjon
Prod.selskapCruise/Wagner Productions
DistributørLions Gate Films
Premiere31. oktober 2003 (USA)
Eksterne lenker

Sammendrag rediger

Stephen Glass (spilt av Hayden Christensen) er reporter for The New Republic. Hans redaktør Michael Kelly (spilt av Hank Azaria) er høyt respektert av magasinets unge ansatte. Når David Keene (den gang styreleder for American Conservative Union) stiller spørsmål ved en av Glass sine beskrivelser støtter Kelly sin reporter når Glass innrømmer en feil, men Glass påstår at resten av artikkelen er sant.

Kelly får sparken etter at han krangler med sjefen Marty Peretz i et ikke-relatert spørsmål, og journalist Charles "Chuck" Lane (spilt av Peter Sarsgaard) blir forfremmet for å erstatte Kelly. Magasinet publiserer en underholdende historie, skrevet av Stephen Glass, med tittelen "Hack Heaven" som handler om Ian Restil. En tenåring og hacker som fikk en lukrativ jobb hos programvareselskapet Jukt Micronics etter å ha hacket seg inn i datasystemet deres. Etter at artikkelen blir publisert, begynner reporter Adam Penenberg fra ett annet magasin å undersøke denne historien. Penenberg klarer ikke å avdekke noe bevis som støtter Glass sin historie. Lane blir mistenksom når Glass ikke kan oppgi noen kilder til artikkelen.

De få konkrete bevisene Glass kommer med viser seg å være et amatør-messig nettsted som skal representere Jukt Micronics, og et telefonnummer til Palo Alto der alle samtalene går direkte til en telefonsvarer. Adam Penenberg og hans kollega Andy Fox klarer ikke finne noe bevis på at bedriften Jukt Micronics eller noen av menneskene i Glass sin histore faktisk eksisterer. De klarer verken å finne noen hacker ved navn Ian Restil, eller noen ansatte ved Jukt Micronics. Lane og Glass kjører til et konferanse-senter der hacker-stevnet visstnok skal ha funnet sted. Når Lane ber en sikkerhetsvakt om hjelp, får han vite at konferanse-senteret ikke var åpen den dagen Glass påstår at han var der. Lane oppdager også at en restaurant, der hackerne fra artikkelen til Glass, visst nok skal ha spist middag etterpå. Men restauranten stenger veldig tidlig på ettermiddagen.

Etter å ha forsøkt å forsvare seg selv, innrømmer Glass endelig til Lane at han faktisk ikke var tilstede ved noe hacker-stevne. Men han stolte på annenhånds-kilder og artikler skrevet av andre tidsskrifter for informasjon, men han lot som om han var der selv for å gi artikkelen et bedre perspektiv. Lane blir rasende, og suspenderer Glass. Dette gir ham problemer med flere andre unge reportere i magasinet som var venner med Glass. Enkelte ansatte blir så sinte på Lane, at de vurderer å slutte i magasinet. Når en medarbeider kontakter Lane og uttrykker bekymring for Glass sin sinnstilstand, nevner han at Glass har en bror bosatt i Palo Alto. Lane innser at broren til Glass må ha posert som en ansatt ved Jukt Micronics, når Lane tidligere undersøkte "Hack Heaven" artikkelen til Glass.

Glass ber senere om en ny mulighet, men Lane beordrer ham ut av kontoret, tar adgangskortet hans, og Glass får sparken. Ved å se gjennom tidligere utgaver av The New Republic, innser Lane at mye av det tidligere arbeidet fra Glass ble forfalsket. Andre ansatte beskylder Lane for å kvitte seg med alle i magasinet som var lojale mot Michael Kelly. Men Lane nevner at mange tidligere artikler fra Glass ble skrevet da Kelly fremdeles var sjef. Lane mener at hele staben er nødt til å be om unnskyldning til alle leserne deres, for at de tillot Glass å fortsette med sine fiktive historier.

Dagen etter bemerker en ansatt at alle disse problemene kunne ha blitt avverget hvis historiene fra Glass hadde krevd fotografier, noe som Lane hadde argumentert mot å ta inn i magasinet. Lane oppdager at hele personalet har skrevet en unnskyldning til leserne deres. Senere, på et møte sammen med Lane og en advokat innrømmer Glass at 27 av de 41 artiklene han skrev for The New Republic var helt eller delvis fabrikert.

Medvirkende rediger

 
Hayden Christensen.

Eksterne lenker rediger