Setsaas er en slekt fra Selbu i Trøndelag med navn etter gården Setsaas på Selbustrand.

Slekten flyttet til denne gården fra nabogården Sandvik i 1837. Første bruker av slekten på Setsaas var Mikal Setsaas (1782–1857). Han ble etterfulgt av sønnen Christen M. Setsaas (1814–1893). Christen M.Setsaas overtok sin fars gård, men kjøpte i tillegg de to andre Setsaas gårdene, og samlet det hele til et bruk. Han omtales som en av de største gårdbrukere i Trøndelag av samtidens forfattere. Gården ble delt i 1894, i mellom Christen M. Setsaas' to sønner, Mikal Setsaas (f.1838) og Ole Setsaas (f. 1851).

Dagens to gårder, Setsaas Østre og Setsaas Vestre er fortsatt i slektens eie.

Gården Setsaas`historie rediger

Gården Setsaas, nevnes i erkebiskop Aslak Bolts jordebok (om lag 1430).Her fortelles det at Aslak Bolts forgjenger, erkebiskop Eskild (virketid 1402-1429), hadde kjøpt 3 øre i Setsaas av en Gudmund Staffanssønn. Deler av Setsaas var altså odelsgods gjennom middelalderen, men også Holm kloster (Nidarholm kloster)eide en større part i gården. Første gang vi får kjennskap til dette, er i 1548, i NLR VI (Norske Lensrekneskapsbøker 1548-1567, Trykt Oslo 1939, Riksarkivet, Red: Asgaut Steinnes). Kan hende går denne eiendomsparten tilbake til tiden til opprettelsen av klosteret. Eiendomsparten som Holm kloster eide i Setsaas, var i 1548 på 1 spann og 2 øre.

I tiendepenninge matallet fra 1520, sitter en av de mer formuende menn i Selbu,på Setsaas: "Symon i Sedzass". Han betalte 3 mark og 3 1/2 mark for jordegods.[1]

Om selve gårdsnavnet, Setsaas, har O.Rygh omtalt dette i sin "Norske Gaardnavne"[2]

I nyere tid, var det skyss stasjon på Setsaas. Gården var den første som en tilreisende kom til, om reisen startet fra Stjørdal. Gårdens beliggenhet, ved Selbusjøens østre ende, gjør at det er tid å spare på å reise over Selbusjøen, om målet er Mebonden (Selbu sentrum), i stedet for å ta landveien.

Referanser rediger

Selbu i Fortid og Nåtid, bind 1, 2 og 3 (Selbu 1972-1984. Red: Kjell Haarstad)

Eksterne lenker rediger