Åpne hovedmenyen

Koordinater: 66°25′14″N 14°15′29″Ø Setergrotta er Norges sjette lengste grotte og en av Ranas over 200 kalksteingrotter. Grotten har vært et attraktivt turistmål i mange år. Setergrotta er en del av Grønli-Setergrotta systemet, som består av grottene Grønligrotta, Langgrotta-Isgrotta, nedre Isgrotta og Setergrotta. Dette grottesystemet er til sammen 8,4 km lang og dekker 273 høydemeter. Setergrotta alene er 3,4 km lang[1]. Det er ingen krypeforbindelser mellom disse grottene, men det går vannforbindelser mellom dem. Grottene er forbundet med Strokbekken og ligger i dalsiden i Røvassdalen, 22 km nord for Mo i Rana, nær Polarsirkelen.[2]

Innhold

HistorikkRediger

Setergrotta er beregnet til å være ca. 400.000 år gammel. Den ble først oppdaget i 1930-årene av lokale gårdsbrukere. Den fikk navn etter det nærmeste gårdsbruket som heter Seterås. Grotten ble funnet ved at isen som sperret inngangen smeltet. Inngangen heter Resakjelen, som er et gammelt ord for trollgryte. Den første åpningen som ble funnet var veldig trang. Grotten har to innganger, I den østre gangen finnes det store haller som er opp til 9 m høye. Det er flere «etasjer» i grotten, og bekken som renner i og under grotta er dykket ned til over 50 meter. I en vannlås innerst i Marmorgangen kommer av og til små bekkeørret med flomvannet og blir stående. Uten næring og lys mister den farge, og reagerer ikke på lys eller bevegelser.

Grotta ble først kartlagt I 1939 av Gunnar Horn som var en av Norges fremste geologer på sin tid. Den ble da kartlagt til å være 1500 m lang. På 1960-tallet fant de engelske grotteforskerne Shirley og David St. Pierre at lengden på grotta kunne økes til 2,4 km. I 1965 oppdaget SWETC flere nye ganger, de ville krype lengre inn i grotten, men måtte slutte da de følte at taket begynte å røre på seg (det var imidlertid ikke riktig…) De oppdaget også at det fantes mindre grotter mellom Setergrotta og Grønligrotta. Grotten er nå kartlagt til å være 3,4 km lang og 200 m dyp. Den største hallen i grotta er 85 m lang, 25 m bred, 10 m høy. Den ble oppdaget i 1965 av Northern Speleological Group (NSG), som også oppdaget andre store haller. I grotten finnes det noen få stalaktitter (dryppstein som vokser nedover). Det finnes også stalagmitter (dryppstein som vokser oppover fra grottegulvet) inne i grotten.

GeologiRediger

Setergrotta er en kalksteingrotte. Kalkstein er en sedimentær bergart som er dannet av organismer som skiller ut kalsiumkarbonat (CaCO3). Disse organismene levde i havet og hadde skjell eller skall som var kalkrike. Når organismene døde ble skallene liggende igjen på havbunnen. Gjennom millioner av år la det seg lag med sand og leire over, og de ble etter hvert sementert sammen. Fra denne sementeringen har det oppstått ulike typer stein. Ut i fra leire og sand vokser skifer og sandstein til, mens de kalkrike lagene som har vært mellom leiren har vært under trykk og høy temperatur og laget kalkstein. Veggene innerst i grotta vaskes av bekken når den har stor vannføring og kalksteinen skinner i lyset man har med seg.

TurismeRediger

Grønligrotta ble en turistattraksjon allerede før år 1900. I 1988 ønsket det lokale reiselivslaget i Rana å forbedre grottevandringstilbudet i området. Noen lokale ildsjeler åpnet grotta for turister. Setergrotta AS ble grunnlagt i 1991. De fem aksjonærene er Inge Rufsholm, Ellen Rufsholm, Kristian Rufsholm, Ole Petter Rundhaug og Per Gunnar Hjorthen. Grunneiere er Jarle Gullvik og Inge Rufsholm. Det er Setergrotta AS som driver med guidede turer i grotta. De ansetter guider hver sommer og eierne administrerer selskapet. Veldig få grotter i Norge er tilrettelagt for turister. I Setergrotta er det gjort minst mulig inngrep, for at man skal bevare den originale strukturen i grotten.

Sikkerhet og besøkRediger

Grotta blir sikkerhetsklarert hvert år, og de som driver grotten kjenner godt til de svake punktene som må sjekkes litt ekstra. Dette blir selvsagt også tatt hensyn til under de guidede turene som besøkende tar del i. Besøkende i grotta må krype gjennom trange passasjer og ha hjelm og hodelykt. Setergrotta har hatt ca 25.000 betalende besøkende siden 1988, for tiden er besøkstallet ca 500 per år. Setergrotta har daglige guidinger fra ca. 15. juni til ca. 20. august. Turer utenfor sesongen kan avtales. Skoler og foreninger bruker Setergrotta som utfluktsmål utenom sommersesongen.

ReferanserRediger

  1. ^ Norsk Grotteforbund: Norges lengste grotter- Hentet 14/11-2013
  2. ^ «Norgeskart». Kartverket. Besøkt 30. april 2018. 

Eksterne lenkerRediger