Stalaktitt

Stalaktitt (fra gresk: Σταλακτίτης, stalaktites, «dryppende») er en betegelse for en bestemt type dryppstein, som kan forekomme i kalksteinsgrotter. De dannes ved at hver enkelt dråpe avsetter en forsvinnende liten mengde kalkspatt, variasjon i vanngjennomstrømning og luftgjennomstrømning avgjør form og hvor sakte de vokser. Er vannet for eksempel også jernholdig kan det gi rustgul farge.

Stalaktitt, fra Soreq-grotten i Israel.
Postojna-grotten i Slovenia

En stalaktitt er en tapp som vokser eller har vokst nedover fra taket, i motsetning til en stalagmitt som vokser oppover fra gulvet. Er stalaktitten større en stalagmitten er det gjerne mindre rask vanngjennomstrømning, og mer av kalkspatten rekker å avsettes i stalaktitten, enn ved raskere vanngjennomstrømning der stalagmitten, på gulvet av grotten, vokser raskest.

AnnetRediger

En huskeregel for å skille betegnelsene «stalaktitt» og «stalagmitt» er å se på bokstavene T og M i ordene, former som likner på henholdsvis en tapp som henger ned fra et tak og to tagger som stikker opp.