Serge Brammertz

belgisk advokat

Serge Brammertz (født 17. februar 1962 i Eupen i Belgia) er en belgisk baron og jurist. Han er fra 2016 sjefsanklager ved Den internasjonale restmekanismen for straffetribunaler.[3] Fra 2008 var han sjefsanklager ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.

Serge Brammertz
Født17. feb. 1962[1][2]Rediger på Wikidata (62 år)
Eupen
BeskjeftigelseJurist, dommer, politiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUCLouvain
NasjonalitetBelgia
UtmerkelserStoroffiser av Kroneordenen (2007)

Han studerte jus ved Université catholique de Louvain og kriminologi ved Université de Liège i Belgia, og jus ved Albert-Ludwigs-Universität Freiburg i Tyskland, der han tok doktorgraden. Han kommer fra det tyskspråklige Øst-Belgia og snakker ved siden av morsmålet tysk også flytende fransk, nederlandsk og engelsk.

Han arbeidet først som advokat i Verviers, men ble i 1989 utnevnt til stedfortredende statsadvokat og i 1996 til førstestatsadvokat i Eupen. I 1997 ble han utnevnt til nasjonalmagistrat, i 2002 ble han så føderal statsadvokat.

Brammertz ble i 2003 utnevnt til stedfortredende anklager ved Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Der hadde han ansvar for straffeforfølgelse av menneskerettighetsbrudd i Uganda, Darfur og Den demokratiske republikken Kongo.

Den 1. januar 2008 etterfulgte han Carla del Ponte som sjefsanklager ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Han prosederte saken mot Radovan Karadžić, den tidligere presidenten for Republika Srpska som ble arrestert sommeren 2008.

Brammertz ble i 2014 adlet med tittelen baron.[4] Tittelen er ikke arvelig.

Referanser rediger

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000026469, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id brammertz-serge, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Prosecutor». United Nations International Residual Mechanism for Criminal Tribunals (engelsk). 31. desember 2013. Besøkt 21. mai 2020. 
  4. ^ «Adellijke gunsten en eretekens», Belgias utenriksdepartement, 15. april 2014. Lest 15. januar 2017.