Serafim av Sarov

Sankt Serafim av Sarov (født Prokhor Isidorovitsj Mosjnin, 19. juli^jul./ 30. juli 1759^greg. eller 1754 i Kursk i Russland, død 2. januar^jul./ 14. januar 1833^greg. i Sarov) var en russisk munk og mystiker. Sankt Serafim bodde i klosteret i Sarov, men virket som åndelig far for det dengang lille nonneklosteret i Divejevo, noen km fra Sarov. St. Serafim er en av de mest elskede av de russiske helgnene, og ble kanonisert den 19. juli^jul./ 1. august 1903^greg. etter personlig påtrykk fra tsar Nikolai II. Hans relikvier ble oppbevart i en gullsarkofag i Sarovklosteret, men under revolusjonen ble relikviene gjemt av nonnene fra Divejevo, som sydde dem inn i lerret. Bolsjevikene var meget oppsatt på å finne relikviene, da det etter tradisjonen ble sagt at St. Serafim hadde forutsett kommunistenes maktovertakelse og fall.

Serafim av Sarov
Født		19. juli 1754 Kursk
Død		2. jan. 1833 (78 år) Sarov
Beskjeftigelse		Munk, ortodoks prest, Eastern Orthodox monk
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Nizjnij Novgorod oblast
Serafim av Sarov på Commons

Men i kaoset under revolusjonen og den påfølgende borgerkrigen, forsvant relikviene ut av historien. I 1991, på slutten av Gorbatsjovs reformperiode, ble relikviene gjenfunnet i kjelleren i et ateistisk museum i Leningrad, fortsatt innsydd i lerret, merket med påskriften "gamle malerier". Sommeren 1991 ble relikviene ført til Moskva under stor kirkelig festivitas, med bl.a patriark Aleksij II til stede. Klosteret i Sarov var fortsatt ikke gjenåpnet, men det ble bestemt at relikviene skulle oppbevares i nonneklosteret i Divejevo. Det er i dag et av de store ortodokse pilegrimsmålene i Russland.