En semimetro betegner hos Ruter en bane på egen trasé og ev. i tunnel som en tunnelbane, men som trafikkeres av vanlige trikker eller bybanevogner, og som derfor kan forbindes med det ordinære sporveis- eller bybanenettet (Ruter foretrekker metro fremfor T-bane eller tunnelbane). På den måten kan en kjøre sporvogntog på nærmere 70 m, noe som er upraktisk i bygatene. Dermed kan kapasiteten økes, selv om den fortsatt er lavere enn for et T-banesystem. Med 28 avganger pr. time og retning har Ruter anslått kapasiteten for T-bane, semimetro og trikk/bybane til henholdsvis 22 400, 8960 og 4480 passasjerer pr. time og retning med dagens materiell[1]. Samtidig kan vognene kjøres på det ordinære sporveisnettet, riktignok bare enkeltvis. Ruter har beregnet at at en semimetro fra Majorstuen til Fornebu vil koste ca. 3,5 milliarder kr, mot 4,5 mrd. for en T-bane. Kjøretiden blir lengre, men dette skyldtes hovedsakelig tre flere stopp.[1]

Semimetro. Fra viadukten Netkous i Den Haag.

Semimetro tilsvarer omtrent spansk metro ligero eller fransk "métro léger". I Nederland brukes semimetro om en bane som går bl.a. i tunnel under sentrum av Den Haag, og som utgjør en del av RandstadRail. Enkelte av de banesystemene som på engelsk kalles Light rail, Light Rapid Transit og Light Railway, f.eks. Londons Docklands Light Railway, kan sammenlignes med semimetroen i kapasitet og ytelse (det samme gjelder Norristown High Speed Line ved Philadelphia). Når alle disse betegnelsene viser til noe «lettere» enn en tunnelbane eller metro, skyldes det først og fremst at kapasiteten er noe lavere fordi togene er kortere. Københavns metro har korte tog, men betegnes vanligvis kun som «Metro». I franskspråklige land brukes av og til betegnelsen "prémétro" (premetro) om baner som forutsettes oppgradert til full metrostandard. Enkelte slike baner tillater planoverganger, som ellers gjerne unngås på T-baner. Før de vestlige forstadsbaner i Oslo ble ombygget til full T-banestandard, kunne systemet med en viss rett kalles semimetro. Light rail kan oversettes til lettbane, men i Norge brukes lettbane mer om sporveier i egen trasé, som oftest kalles bybane. Ordet letbane brukes mer i Danmark.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger