Selvbyggerbevegelsen

Selvbygging var en bevegelse i mellomkrigstiden og etterkrigstiden hvor boligreising ble kollektivt organisert i selvbyggerlag som gjerne hadde utgangspnunkt i yrkesgrupper, lokale organiseringer eller lignende. Medlemmene dannet byggelag som arbeidet på fritiden i dugnadsgjenger med oppføringen av egne boliger. Alle måtte arbeide på alle husene i prosjektet til det var fullført. Derfor måtte noen arbeide i lang tid før de fikk flytte inn i egen bolig, mens andre måtte arbeide lenge etterpå.

Det mest kjente selvbyggerlag med åpent medlemskap er Ungdommens Selvbyggerlag i Oslo. Det ble stiftet i 1948 og fem år senere hadde det 3000 medlemmer.

Etter som løyvebegrensningene for materialer opphørte og økonomien bedret seg, ble selvbyggingen i den kollektive formen etter hvert borte fram mot 1960-tallet.