Scriblerus Club var en uformell, litterær venneklubb som eksisterte i flere måneder i 1714 i England og hadde noen av de mest utpregede og fargerike satirikere som har skrevet på det engelske språket, blant annet Jonathan Swift, Alexander Pope, John Gay, John Arbuthnot og Thomas Parnell.

Klubben, hvis navn er tatt fra en fiktiv forfatter Martinus Scriblerus, begynte som et prosjekt for drive gjøn med kunnskapsfornærmelser hvor de enn måtte finne det. Et resultat ble The Memoirs of Martinus Scriblerus som ble publisert i Popes prosaverk i 1741, men mange har kreditert verket hovedsakelig Arbuthnot. Den andre utgaven av Popes lekne, episk verk The Dunciad har også arbeid som er blitt kreditert Martinus Scriblerus. Klubbens innflytelse kan bli sett i Swifts allegoriske verk Gullivers reiser.

Robert Harley, 1. jarl av Oxford og Mortimer deltok også periodisk på klubbens lørdagsmøter, men det er ikke kjent om han bidro noe til klubbens litterære verk.

Klubben ble oppløst etter 1714.

Også senere hadde klubben en viss innflytelse, blant annet ved Richard Owen Cambridge (17171802) skrev et lekent og tøvete dikt kalt The Scribleriad, hvor helten er en viss Martinus Scriblerus. Den har også gitt litterære og historiske analyser som eksempelvis Patricia Carr Brückmann har gjort i avhandlingen «A Manner of Correspondence: A Study of the Scriblerus Club» studert klubbens medlemmer og deres «felles ånd» (common spirit) som førte dem sammen og som holdt deres lange allianse forent.