Scone Abbey

Scone Abbey (opprinnelig Scone Priory) var et priorat med augustinerkorherrer i Skottland. Småbyen Scone i Perthshire (Gowrie) bokstge opp rundt klosteret. Det er angitt flere datoer for grunnleggelsen, men det skjedde definitivt mellom 1114 og 1122.

Scone Abbeys segl.

Tentativ rekonstruksjon av Scone Abbey

Historie

Prioratet ble grunnlagt av seks augustinerkanniker fra Nostell Priory i West Yorkshire, under ledelse av prior Robert, 1. prior av Scone (senere biskop av St Andrews). Charteret, datert 1120, ble antatt å være falskt, men i dag anses det å stamme fra slutten av 1100-tallet, skjønt det er kanskje en kopi til det som kan ha gått tept på grunn av rn brann som rammet klosteret før 1163 (det opplevde en lignende ødeleggelse av sine registre under den skotske uavhengighetskrig).

I 1163 (eller 1164), under Máel Coluim IVs regjeringstid, ble prioratet Scone oppgradert til abbedi, altså yil det man vanligvis anser som et kloster. Den hadde viktige kongelige funksjoner, ved å være nær kroningsstedet til skotske konger og for huse kroningssteinen (til den ble fjernet av kong Edvard I av England). Scone Abbey var, med kong Máel Coluim IVs ord, «in principali sede regni nostri» (RRS, nr. 243; oversatt «i vårt rikes hovedsete»), og som sådan en av de viktigste av de skotske kongers residenser. Klosteret ville ha huset kongen når han var der, selv om det ikke hadde noe eget palass. Det er sannsynlig at klosterbygningene (nå forsvunnet) overlappet med det moderne palass.

Klosteret hadde også relikviene til en nå obskur St Fergus, og de hadde hadde gjort det til et populært mål for pilegrimsreiser. Mens klosteret ville forbli kjent for sin musikk, svant ellers dets status over tid.

Etter reformasjonen forsvant skotske klostre som institusjoner. Hva gjelder Scone, ble det et sekulært herredømme, først av jarlen av Gowrie, og deretter av mannen som ble 1. Viscount Stormont. Selv om bygningene nå er borte, tilhører eiendommen nå jarlene av Mansfield.

Det nøyaktige sted der Scone Abbey en gang stod har lenge vært et mysterium, men i 2007 identifiserte arkeologer stedet ved hjelp av magnetisk resonansavbildningsteknologi. Funnet avslørte at strukturen var større enn forventet.

Bibliografi

• Barrow, G.W.S. (red.), The Acts of Malcolm IV King of Scots 1153-1165, Together with Scottish Royal Acts Prior to 1153 not included in Sir Archibald Lawrie's '"Early Scottish Charters', in Regesta Regum Scottorum (= RRS), Volume I, (Edinburgh, 1960)
• Cowan, Ian B. & Easson, David E., Medieval Religious Houses: Scotland with an Appendix on the Houses in the Isle of Man, Second Edition, (London, 1976), pp. 97-8
• Fawcett, Richard, "The Buildings of Scone Abbey", in Richard Welander, David J. Breeze & Thomas Owen Clancy (eds.), The Stone of Destiny: Artefact and Icon, Society of Antiquaries of Scotland, Monograph Series Number 22, (Edinburgh, 2003), pp. 169–80
• Watt, D.E.R. & Shead, N.F. (eds.), The Heads of Religious Houses in Scotland from the 12th to the 16th Centuries, The Scottish Records Society, New Series, Volume 24, (Edinburgh, 2001), pp. 198–202