G.W.S. Barrow
G.W.S. Barrow (Geoffrey Wallis Steuart Barrow; født 28. november 1924, død 14. desember 2013) var en britisk historiker og akademiker, spesialisert på middelalderen i Skottland.[2]
| G.W.S. Barrow | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. nov. 1924 Headingley | ||
| Død | 14. des. 2013[1] (89 år) Edinburgh | ||
| Beskjeftigelse | Middelalderhistoriker, historiker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | University of St Andrews Pembroke College St Edward's School Inverness Royal Academy | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Medlem av | British Academy Royal Society of Edinburgh | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society of Edinburgh Fellow of the British Academy | ||
| Arbeidssted | University College London Universitetet i Newcastle University of Edinburgh University of St Andrews | ||
Akademiske liv og virke
redigerSom sønn av Charles Embleton Barrow og Marjorie Stuart ble han født i 1924 ved Headingley i nærheten av Leeds. Han gikk på kostskolen St Edward's School i Oxford og deretter ved Inverness Royal Academy, videregående skole, i Skottland. Han begynte sine akademiske studier på Universitetet i St Andrews før han fortsatte på Pembroke College ved Universitetet i Oxford.[2] Ved Pembroke fullførte han sin doktoravhandling på Skotsk kongelig ekklesiastisk politikk, 1107-1214, hvilket var en indikasjon på hva som skulle bli hans hovedfokus som historiker.[2]
Han ble foreleser i historie ved University College i London i 1950 og ble værende der fram til 1961 da han ble professor i middelalderhistorie ved Universitetet i Newcastle upon Tyne, og deretter i 1974 ble han professor i skotsk historie ved Universitetet i St Andrews. Han hadde William Fraser-professoratet i skotsk historie og paleografi ved Universitetet i Edinburgh fra 1979 til 1992.[2]
Han begynte sitt akademiske arbeid med å studere føydalismens vesen i det anglo-normanniske Britannia, men spesialiserte seg etter hvert mer gjennomgående på skotsk føydalisme. Hans arbeide tenderte til å fokusere på den normanniske innflytelsen i høymiddelalderen i Skottland, særskilt i referanse til regjeringens institusjoner. Han levde lenge nok til å se virkeliggjørelsen av sitt hovedverk om Robert Bruce og samfunnet i kongeriket Skottland. Det var en overskuelig og autoritativ analyse av Skottlands urolige statsdannelse i den skotske uavhengighetskrig som ble utkjempet mellom Skottland og England på slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet. Dette verket ga Barrow et internasjonalt omdømme.[2]
Privat liv
redigerBarrow giftet seg i 1951 med Heather Elizabeth Lownie som han fikk en sønn og en datter med.[3] Han var medlem av British Academy og av Royal Society of Edinburgh. Han var formann og president i Scottish History Society, president i Saltire Society, litterær direktør og visepresident i Royal Historical Society og medlem av Royal Commission on Historical Manuscripts.[2]
Bibliografi (utvalg)
redigerBøker
rediger- Feudal Britain, London, 1956.
- Robert Bruce and the Community of the Realm of Scotland, Edinburgh, 1965; 4. utg., 2005).
- The Kingdom of the Scots, London, 1973, en samling av hans forskningsartikler.
- The Scottish Tradition, Edinburgh, 1974. Som redaktør.
- The Anglo-Norman Era in Scottish History, Oxford, 1980.
- Kingship and Unity: Scotland, 1000–1306, London, 1981.
- Scotland and its Neighbours in the Middle Ages, London, 1992, ytterligere en samling av hans forskningsartikler.
Utgivelser av primærtekster
rediger- Acts of Malcolm IV, 1153–1165, Edinburgh, 1960 - Regesta Regum Scottorum, bind I. Redaktør.
- Acts of William I, 1165–1214, Edinburgh, 1971) Regesta Regum Scottorum, bind II. Medredaktør sammen med W.W. Scott.
- The Charters of King David I, Woodbridge, 1999. Redaktør.
Publikasjoner
rediger- «Earls of Fife in the 12th Century» i: Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland, 1952–53, s. 51–61.
- «Religion in Scotland on the eve of Christianity» i: Forschungen zur Reichs-, Papst- und Landesgeschichte, red. Borchardt og Bunz, Stuttgart 1998, s. 25-32.
Referanser
rediger- ^ «BARROW»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Torrance, David (20. desember 2013): «Professor Geoffrey Barrow», Herald Scotland
- ^ «Barrow - Deaths Announcements» Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine.. Announcements.telegraph.co.uk. 14. desember 2013.
Litteratur
rediger- «Barrow, Prof. Geoffrey Wallis Steuart» i: Who's Who 2009, A & C Black, 2008; utgave online, Oxford University Press, desember 2008.
- Omtale av Barrow på nettstedet til UOE.