Schüfftan-metoden
Schüfftan-metoden (på tysk kalt das Schüfftan-Verfahren) er en filmeffekt der scenebildet er satt sammen av speilbildet av en liten, tilpasset modell og synet av skuespillere i et scenerom.
Fordi det virkelige størrelsesforholdet mellom den nedskalerte modellen eller maleriet og scenerommet bak ikke blir merkbart i det todimensjonale filmopptaket, oppleves det scenografiske miljøet som helt og sammenhengende. På den måten kan man oppnå en optisk illusjon av spektakulære landskap og byggverk som ellers ville vært for dyre eller umulige å bygge som kulisser i full størrelse.
Spesialeffekten er oppkalt etter den tyske kameramannen Eugen Schüfftan (1893–1977) som sammen med Ernst Kunstmann utviklet teknikken for å framstille monstruøse bylandskap og skyskrapere i Fritz Langs sciencefiction-dystopi Metropolis fra 1927.
Se også rediger
- Matte painting, kulissemaleri i filmer
