Santa Maria presso San Satiro

Santa Maria presso San Satiro er en kirke i Milano.

Santa Maria presso San Satiro
OmrådeMilano[1][2]
BispedømmeMilano erkebispedømme
Byggeår16. århundre
Arkitektur
Perioderenessansearkitektur
ArkitektGiovanni Antonio Amadeo
Donato Bramante
Beliggenhet
Kart
Santa Maria presso San Satiro
45°27′45″N 9°11′17″Ø
Interiøret med sakristiet av Bramante.

Bygningen

rediger

Kirken ligger på stedet til et primitivt tilbedelsessted oppreist av erkebiskopen Anspertus i 879, dedisert til sankt Satyrus, bror til helgenene Ambrosius og Marcellina. Den nåværende kirken ble bygget fra 1472 til 1482 under oppdrag fra hertug Galeazzo Maria Sforza. Ifølge noen kilder, var arkitekten Bramante, som nylig hadde flyttet fra Marche. Imidlertid viser dokumenter som er funnet senere at Bramante bare spilte en mindre rolle. Mesteparten av arbeidet tilskrives Giovanni Antonio Amadeo, som tegnet fasaden. Man regner det derimot som sikkert at perspektivet av sakristiet er malt av Bramante.

 
Kirkens fasade.

Kirken er treskipet med (hovedskip og to sideskip) og tønnehvelv. Krysset mellom hovedskip og tverrskip er overdekket med en halvkuleformet kuppel.

På grunn av hovedveien ble koret redusert. Bramante malte et perspektiv som erstatning og skapte dermed et av de første eksemplene på trompe l'oeil i kunsthistorien.

Interiøret

rediger

Opprinnelig var interiøret dekorert med hvitt og gull. Veggene hadde fresker av Borgognone, men de er nå overført til Pinacoteca di Brera. Det gamle sacellum (relikvieskrin) i San Satiro var også dekket med cotto-dekorasjoner og smykket med et terrakotta-portrett av «Den døde Kristus», utført av Agostino de Fondulis. I sakristiet er det også flere terrakottabyster av samme kunstner, inspirert av Portinari-kapellet i Sant'Eustorgio eller av Colleoni-kapellet.

Klokketårnet er enda en del av den romanske bygningen som gikk forut for rekonstruksjonen i 1480-årene. Baptisteriet som ble tilbygget kirken er også fra 1400-tallet.

Referanser

rediger
  1. ^ SIRBeC[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ archINFORM, archINFORM project ID 4162, besøkt 31. juli 2018[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger