Donato Bramante

(Omdirigert fra Bramante)

Donato Bramante (født 1444 i Fermignano fem km sør for Urbino i hertugdømmet Urbino nord på den italienske halvøy, død 11. mars 1514 i Roma) var en italiensk arkitekt i renessansen. Han var sammen med Michelangelo og Rafael den romerske høyrenessansens fremste eksponent.

Donato Bramante
Donato Bramante.jpg
FødtDonato di Pascuccio d’Antonio
1444[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
FermignanoRediger på Wikidata
Død11. april 1514[3][5]
RomaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Arkitekt[6][5][7], kunstmaler[6][5][8], ingeniørRediger på Wikidata

Donato Bramante – Tempietto
Fra Santa Maira della Pace
Kirken Santa Maria delle Grazie i Milano, koret med apsisen

Liv og virkeRediger

Bakgrunn i UrbinoRediger

Bramante ble født under navnet Donato d'Augnolo, Donato di Pascuccio d'Antonio, eller Donato Pascuccio d'Antonio i Fermignano nær Urbino. Her utdannet han seg til arkitekt hos Luciano Laurana. I 1467 tilførte Laurana et indre gårdsrom med arkader og andre renessanseelementer til Federico da Montefeltros hertugpalass. Bramante ble mest kjent som arkitekt, men han lærte seg også å male og nøt i dette godt av sitt vennskap med malerne Melozzo da Forlì og Piero della Francesca, som var begge opptatt av perspektivets og de illusjonistiske trekk i Andrea Mantegnas malerkunst.

I Nord-ItaliaRediger

I 1476 reiste Bramante til Milano, året etter arbeidet han som fasademaler i Bergamo. Han var så byggmester for første gang i 1479, et byggeoppdrag som Sforza-familien i Milano bekostet. Han arbeidet i Milano de neste tyve årene.

I RomaRediger

Bramante flyttet til Roma i 1499. Der studerte han ruinene av bygninger fra antikken, og utviklet en byggestil i retning den såkalte høyrenessansearkitekturen, som han altså ble regnet som medgrunnlegger av.

Under pave Julius II skapte de tre kunstnerne Bramante, Michelangelo og Rafael en rekke kunstverk og bygninger. Mest kjent er Bramante for sitt lille rundtempel Tempietto som ligger i klostergården til den fransiskanske kirken San Pietro in Montorio på høyden Janiculum i Roma. Dette ble oppført rundt 1502 på det stedet hvor man antar at apostelen Peter ble korsfestet. Bygningen består av et podium og et kuppeldekket rom som omgis av seksten toscanske søyler.

Klostergården fra 1503 som ligger til kirken Santa Maria della Pace var Bramantes første store verk i Roma. Den har harmoniske proporsjoner, arkader med murpillarer og pilastrer opp mot en mindre overetasje.

Santa Maria delle Grazie i Milano er en gotisk kirke fra årene 149299, hvor særlig apsisen tilskrives Bramante.

Bramante var også den arkitekt som fikk i oppdrag av Julius II å prosjektere og påbegynne Peterskirken i 1506. Med ettersom Bramante dødde i 1514, er et lite igjen av hans arkitektur i det som ble den Peterskirken som stod ferdig et hundreår senere.

Bramante var også aktiv maler, men bare få verker er bevarte.

OppkallingerRediger

Donato Bramantes medhjelper Bartolommeo Suardi tog sitt kunstnernavn Bramantino etter ham. Han har fått et krater oppkalt etter seg på Merkur, Bramantekrateret.

HovedarbeiderRediger

ReferanserRediger

  1. ^ British Museum person-institution thesaurus, «Donato Bramante», British Museum person or institution ID 20684
  2. ^ Union List of Artist Names, «Donato Bramante», ULAN 500019098
  3. ^ a b Dizionario Biografico degli Italiani, www.treccani.it
  4. ^ sapere.it, oppført som Donato di Pascùccio d'Antònio detto Bramante, De Agostini ID Bramante,+Donato+di+Pascùccio+d'Antònio+detto-
  5. ^ a b c BeWeB, BeWeb person ID 125, besøkt 14. februar 2021
  6. ^ a b The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 87221, besøkt 1. april 2021
  7. ^ Arkitekter verksamma i Sverige, utgitt 11. juli 2014
  8. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500019098, utgitt 1. november 2017, besøkt 14. mai 2019

LitteraturRediger

  • Bruschi, Arnaldo, Bramante architetto. Bari 1969.
  • Marta, Roberto, Il Rinascimento a Roma fra Leon Battista Alberti e Donato Bramante: analisi delle forme costruttive. Roma: Elio De Rosa editore 2004.
  • Murray, Peter, Bramante's tempietto. Newcastle upon Tyne 1972.

Eksterne lenkerRediger