En sangbolle (tibetansk: འགྱུར་མེད་རིང་གོང,༌ wylie: 'gyur med ring gong, THL: gyurmé ringong)[1], også kjent som tibetanske syngende boller, himalayiske boller eller suzu gong, er en type bjelle, som spesifikt er klassifisert som en stående bjelle. I stedet for å henge invertert eller tilknyttet et håndtak, sitter syngende boller med bunnen hvilende, og vibrerer for å produsere en lyd karakterisert av en grunnfrekvens og vanligvis to hørbare overtoner (andre og tredje frekvens).

Rin gong ved Kiyomizu-dera, Kyoto

Syngende boller blir brukt verden over for meditasjon, musikk, avspenning og personlig velvære. De ble i historisk forstand laget over hele Asia, særlig Nepal, Kina og Japan. De er nært beslektet med de dekorative boller som ble laget langs Silkeveien fra Midtøsten til det vestlige Asia. Idag blir de fremdeles laget i Nepal, India, Japan, Kina og Korea.

Moderne utvikling rediger

Sangboller blir fortsatt produsert på en tradisjonell måte så vel som med moerne produksjonsteknikker. Nye boller kan være enkle eller dekorerte. Enkelte ganger kan de være påført en religiøs ikonografi og spirituelle motiver og symboler, slik som det tibetanske mantraet Om mani padme hum, bilder av buddhaer og Ashtamangala (de åtte lovende buddhistiske symboler).

Nye sangboller er laget med to prosesser. Hamring for hånd er den tradisjonelle måte å skape sangboller som fortsatt er i bruk for å lage nye boller. Den moderne metode er ved sandstøpning og ved deretter bruke en maskinell dreiebenk. Dreiebenker kan bare brukes ved sangboller av messing, så de er laget med moderne teknikker og moderne messinglegering.

Referanser rediger

  1. ^ འགྱུར་མེད་རིང་གོང༌ Arkivert 24. august 2017 hos Wayback Machine., The Tibetan & Himalayan Library

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger