Sancho II av Portugal (født 8. september 1207 i Coimbra i Portugal, død 4. januar 1248 i Toledo i Castilla) var den fjerde kongen av Portugal. Han etterfulgte sin far, Afonso II som eldste sønn den 26. mars 1223 og styrte fram til 4. desember 1247 da han ble etterfulgt av sin bror, Alfonso III.

Sancho II av Portugal
Konge av Portugal
Født8. sep. 1207[1]Rediger på Wikidata
Coimbra, Portugal
Død4. jan. 1248[2]Rediger på Wikidata (40 år)
Toledo, Castilla
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Monarch of Portugal (1223–1247) Rediger på Wikidata
EktefelleMécia Lopes de Haro
FarAlfonso II av Portugal
MorUrraca av Castilla
SøskenEleonore av Portugal (familierelasjon: søster)
Fernando av Portugal (familierelasjon: bror)
Alfonso III av Portugal (familierelasjon: bror)
BarnIngen
NasjonalitetKongedømmet Portugal
GravlagtKatedralen i Toledo
Annet navnSancho II, o Piedoso
Regjeringstid26. mars 12234. januar 1248
Våpenskjold
Sancho II av Portugals våpenskjold

Liv og virke

rediger

Hans far Alfonso II hadde hatt et dårlig forhold til den katolske kirke da han forsøkte å begrense kirkens makt.[3] Selv forsøkte Sacho i hvertfall i noen grad å forbedre dette. En traktat med ti artikler ble inngått mellom paven og kongen, men kongen la seg lite i selen for å oppfylle den. Han kom raskt i konflikt med kirken, særlig med biskopene av Lisboa og Porto, som fant størr hos pave Gregor IX. I 1238 ble også Sancho II ekskommunisert, noe også hans far var blitt.

Etter 124 giftet Sancho seg med sin slektning den leonesiske adelige Mécia Lópes de Haro. Mécia var datter av adelsmannen Lope Díaz II de Haro og Urraca Alfonso av León; Urraca var et uekte barn av Alfons IX av León. Men ettersom ekteskapet ble inngått uten pavelig dispens fra slektskapsbåndshinderet, ble det i 1245 eller 1246 tvangsoppløst av kirken. Man ønsket ikke at kongen skulle få noen ektefødte barn. Men uansett så fikk paret ingen barn.[3]

Sancho II var mer opptatt av å gjenerobre den sørlige delen av Portugal fra maurerne. Han erobret flere byer i Algarve og Alentejo og sikret portugisisk styre i landsdelen. Hen hans styre vakte misnøye. Han var mindre kompetent hva gjaldt viktige administrative spørsmål, og mindre interessert i dem enn i sine felttog. Dermed vokste indre spenninger. Adelen ble misfornøyd med kongen, og begynte å konspirere mot ham. Middelklassen lå på sin side i mange konflikter med presteskapet, uten at kongen intervenerte.

Siste strid med kirken

rediger

Etter en tid klaget erkebiskopen av Porto på kongen overfor paven. Pave Innocens IV utstedte da en bulle, «Inter alia desiderabilia», som fordømte kongen for grove overtredelser, og erklærte ham i Grandi non immerito til «udugelig hersker (rex inutilis)». Paven krevde at portugiserne valgte seg en ny konge.

Fratreden og landflyktighet

rediger

Sanch dro i eksil til Castilla den 4. desember 1247, og døde der en måned senere. Adelen valgte Sanchos bror Afonso av Bologne til landets neste konge. Afonso abdiserte med en gang fra sine franske besittelser og dro til Portugal.

Han hadde tilnavnet o Piedoso, «den fromme», og o Piedoso, «den kappekledde». Han skal ofte ha ikledt seg munkedrakt av fransiskansk type.

Referanser

rediger
  1. ^ Find a Grave, oppført som Sancho II of Portugal, Find a Grave-ID 9737990, besøkt 17. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Spansk biografisk leksikon, oppført som Sancho II de Portugal. El Capelo, Spanish Biographical Dictionary ID 17709/sancho-ii-de-portugal, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «Sancho II of Portuga», Findagrave.com.

Litteratur

rediger
  • Fernandes, Hermenegildo (2006): D. Sancho II. Tragédia. Circulo de Leitores, Lisboa, ISBN 972-42-3727-3.

Eksterne lenker

rediger


Forgjenger
Alfonso II av Portugal
 
Monarker i Portugal
1223–1247
Etterfølger
Alfonso III av Portugal