Samuel Wilberforce

Samuel Wilberforce
Samuel Wilberforce2.jpg
Født7. september 1805[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Clapham Common[5][6]Rediger på Wikidata
Død19. juli 1873[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (67 år)
DorkingRediger på Wikidata
Gravlagt WinchesterkatedralenRediger på Wikidata
Ektefelle Emily Sargent (1828–)[7][8]Rediger på Wikidata
Far William WilberforceRediger på Wikidata
Mor Barbara Spooner WilberforceRediger på Wikidata
Søsken Robert Isaac Wilberforce, Henry William Wilberforce, Elizabeth Wilberforce, William Wilberforce, Barbara WilberforceRediger på Wikidata
Barn Ernest Wilberforce, Basil Wilberforce, Reginald Garton Wilberforce, Emily Charlotte WilberforceRediger på Wikidata
Utdannet ved Oriel CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PrestRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata
Medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser Fellow of the Royal SocietyRediger på Wikidata

Samuel Wilberforce (født 7. september 1805 i London, død 19. juli 1873 i Dorking i Surrey) var en britisk teolog og anglikansk biskop. Han var sønn av William Wilberforce.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Wilberforce studerte i Oxford, ble i 1830 pastor i Brightstone (på øya Wight) og i 1845 domprost i Westminster. Wilberforce var forkjemper for at Oxford skulle bli et religiøst lærested, og var motstander av den ungen garden av naturvitere som ønsket å studere naturvitenskap uavhengig av presteyrket. Striden toppet seg med debattene i etterkant av publiseringen av Charles Darwins Artenes opprinnelse i 1859, hvor Wilberforce sto på tradisjonalistenes side mot blant annet botanikeren Joseph Dalton Hooker og zoologen Thomas Henry Huxley.[9]

Han ble biskop i Oxford, hvorfra han i 1869 ble forflyttet til bispedømmet Winchester.

Han døde ved fall fra hesten under et ritt i Dorking.

LitteraturRediger

  • Eminent Persons: Biographies, Reprinted from The Times. MacMillan, London 1892–1897
  • John William Burgon: Lives of twelve good men. Murray, London 1891, S. 242–278 (online).
  • Stephen Jay Gould: Soapy Sams Logic. A True Scoundrel but with Redeeming Value. In: Natural History. Band 95, Nummer 4, 1986, S. 16–18.
  • J. R. Lucas: Wilberforce and Huxley: A legendary encounter. In: Historical Journal. Band 22, Cambridge University Press 1979, S. 313–330 (online).
  • Standish Meacham: Lord Bishop: The Life of Samuel Wilberforce, 1805–1873. Harvard University Press, 1970, ISBN 0-674-53913-3
  • R. K. Pugh, J. F. A. Mason (Hrsg.): The letter books of Samuel Wilberforce, 1843–68. Oxford 1970, ISBN 0-902509-00-4
  • Martin Schneider: «Wilberforce, Samuel» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 28, Nordhausen 2007, ISBN 978-3-88309-413-7, sp. 1578–1581.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Samuel Wilberforce, biography/Samuel-Wilberforce
  2. ^ a b International Music Score Library Project, 9. okt. 2017, Samuel Wilberforce, Category:Wilberforce,_Samuel
  3. ^ a b The Peerage, 9. okt. 2017, Rt. Rev. Samuel Wilberforce, p31975.htm#i319743
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Samuel Wilberforce, w69k4qpn
  5. ^ http://www.newworldencyclopedia.org/entry/Samuel_Wilberforce
  6. ^ http://www.oxforddnb.com/templates/article.jsp?articleid=29384&back=
  7. ^ Kindred Britain
  8. ^ p31975.htm#i319743, 7. aug. 2020
  9. ^ Thomson, Keith Stewart (2000). "Huxley, Wilberforce and the Oxford Museum", American Scientist, May–June 2000. Retrieved on 7 January 2009.

Eksterne lenkerRediger